Tiltakspakke 2 Skoggruppemetoden

 

Skoggruppemetoden

 

Hovedmålsetninger

·        Læring gjennom mestring

·        Ivareta barns totale utvikling

·        Utvikle kommunikasjonsferdigheter / sosiale relasjoner

·        Forebygge lese- og skrivevansker

 

Beskrivelse av Skoggruppemetoden

Skoggruppemetodikken bygger på følgende tredeling:

1)     Forberedelse

2)     Gjennomføring av turen / aktiviteten

3)     Gjenkalling.

 

(Se også tiltaksskisse for PLAGG). Skoggruppemodellen tar utgangspunkt i autentiske opplevelser. Det stilles ikke prestasjonskrav; noe som gir barnet følelsen av mestring. Positive opplevelser i fellesskap styrker gode samspillsmønstre som er viktig for all læring.

Ved bruk av skoggruppemetoden vil barnet ha mulighet til å utvikle seg på alle områder uten at de svake sider har blitt trent direkte. Barnets initiativ og mestring framheves, noe som ivaretar utvikling av positiv selvoppfatning.

 

Opprinnelig ble metoden gjennomført med skog og natur som arena med naturens unike muligheter i samspillet mellom barn og voksne. Ute i skogen får barna stimulert alle sanser i et miljø som hele tiden er i forandring. I skogen får barn erfaringer med årsak og virkning. De lærer gjennom egne erfaringer å se sammenheng og helhet. Metodens struktur kan brukes i mange sammenhenger i arbeid med barn.

 

Prinsippene i PLAGG gir barn mulighet til å velge, ta initiativ, planlegge egne aktiviteter, gjennomføre det de har planlagt og til å gjenkalle aktiviteter / hendelsen i samtale med andre barn og voksne. Dermed får de anledning til å huske, repetere og reflektere. Gjennom dette styrkes konsentrasjon, selvfølelse, språk/begrepsutvikling og bevisstgjøring av skriftspråket.

Et opplegg med bruk av PLAGG-sekvenser gir en metodisk tilnærming som bygger på struktur, faste rammer og grenser, og gjennom dette styrkes trygghet.

 

Praktisk gjennomføring av Skoggruppemetoden

1. Forberedelse:

Gruppestørrelse: 2-3-4 barn. God tid er viktig. 3-4 timer på hele opplegget er det ideelle for at hvert barn skal få den tid de trenger. Hvor lang tid det brukes på de ulike delene vil variere fra gruppe til gruppe; blant annet ut i fra barnets alder og modenhet.

 

Fast planlegging og struktur er viktig for å skape trygghet: Barna har en arbeidsbok til bruk i forberedelse og gjenkalling. Med utgangspunkt i arbeidsboka; samtale om- og tegne hvem som skal være med. En legger inn begreper knyttet til ”meg selv”, kroppsdeler, farger, antall, klær i forhold til årstid. Skriftspråkstimulering (bokstavnavn, bokstavlyder, ord), eget og andres navn, slik at barna etter hvert gjenkjenner egen bokstav / navn.

 

Neste punkt i forberedelsesfasen er: Hva skal vi gjøre, se etter, ha med? Målet er å bygge opp forventning til hva man skal gjøre og skape nysgjerrighet og motivasjon. Samtaler rundt dette styrker kommunikasjonsferdigheter og utvikler begreper.

 

 

 

2. Gjennomføringen:

Turen skal alltid ha samme bestemmelsested og en fast rute. God tid er viktig også her. Utforsk sammen med barna, vær ”medundrende” på det de ser og blir opptatt av. Ved å være ”medundrende” og stimulere nysgjerrighet, holdes barnets oppmerksomhet lenger, og kontaktevnen og språkferdigheter utvikles.

 

Det er viktig med faste stoppsteder underveis; som hoppestein, løpe- og joggerunder, et klatretre, kryp-under-tre og liknende. Barna får bedre motoriske ferdighet. Det er også viktig å ha med utstyr som verktøy, bøker, forstørrelsesglass, spikkekniver og samleposer. Det må være et fast spisested; et avgrenset område hvor barna kan bevege seg fritt.

 

3. Gjenkallingen:

Her gjennomføres repetisjon og gjennomarbeidig av det som er sett, opplevd og gjort på turen. La hvert barn komme fram med tanker og erfaringer. Barna lærer av å lytte til hverandre og sette ord på opplevelser. Når de bruker språket i aktiv samhandling, lærer de nye begreper.

 

Turen bearbeides også gjennom arbeidsboka etter diktat fra barna. Ved å snakke med barna om hvorfor ting skjedde som vi hadde planlagt, eller hvorfor det ikke gjorde det, lærer barna å se sammenheng og helhet.

 

Skoggruppemodellen har vært mest brukt i forhold til førskolebarn. Modellens ide er at barn lærer best ved å være aktivt handlende og ved å oppleve mestring. Metoden vil også være godt egnet i forhold til skolebarn; for eksempel barn med lese-skrivevansker, matematikkvansker, språkvansker, sosiale vansker, konsentrasjonsvansker og motoriske vansker samt minoritetsspråklige barn. Dette er skrevet om i boka ”Læring gjennom mestring. Skoggruppemetoden” (se litteraturhenvisning).

 

Aktuelt materiell

Ulike typer verktøy, målebånd, termometer, tau, spiker. Benytt gjerne digitalkamera. Bilder kan dokumentere hendelse og opplevelser, og derav lette gjenkallingen.

 

Hva kan foresatte evt. bidra med

Erfaringer fra foreldre, hvis barna har deltatt i skoggrupper, er at barna vil gå på tur i skogen sammen med dem i helgene. Ved å se i arbeidsbøkene sammen med barna, kan foreldre bidra til ytterligere gjennomarbeiding av det som barna har opplevd.

 

Henvisninger