Tiltakspakke 2 Skoggruppemetoden
Skoggruppemetoden
Hovedmålsetninger
·
Læring
gjennom mestring
·
Ivareta
barns totale utvikling
·
Utvikle
kommunikasjonsferdigheter / sosiale relasjoner
·
Forebygge
lese- og skrivevansker
Beskrivelse av Skoggruppemetoden
Skoggruppemetodikken
bygger på følgende tredeling:
1)
Forberedelse
2)
Gjennomføring
av turen / aktiviteten
3)
Gjenkalling.
(Se også
tiltaksskisse for PLAGG). Skoggruppemodellen tar utgangspunkt i autentiske
opplevelser. Det stilles ikke prestasjonskrav; noe som gir barnet følelsen av
mestring. Positive opplevelser i fellesskap styrker gode samspillsmønstre som
er viktig for all læring.
Ved bruk av
skoggruppemetoden vil barnet ha mulighet til å utvikle seg på alle områder uten
at de svake sider har blitt trent direkte. Barnets initiativ og mestring
framheves, noe som ivaretar utvikling av positiv selvoppfatning.
Opprinnelig
ble metoden gjennomført med skog og natur som arena med naturens unike
muligheter i samspillet mellom barn og voksne. Ute i skogen får barna stimulert
alle sanser i et miljø som hele tiden er i forandring. I skogen får barn
erfaringer med årsak og virkning. De lærer gjennom egne erfaringer å se
sammenheng og helhet. Metodens struktur kan brukes i mange sammenhenger i
arbeid med barn.
Prinsippene
i PLAGG gir barn mulighet til å velge, ta initiativ, planlegge egne
aktiviteter, gjennomføre det de har planlagt og til å gjenkalle aktiviteter /
hendelsen i samtale med andre barn og voksne. Dermed får de anledning til å
huske, repetere og reflektere. Gjennom dette styrkes konsentrasjon,
selvfølelse, språk/begrepsutvikling og bevisstgjøring av skriftspråket.
Et opplegg
med bruk av PLAGG-sekvenser gir en metodisk tilnærming som bygger på struktur,
faste rammer og grenser, og gjennom dette styrkes trygghet.
Praktisk gjennomføring av
Skoggruppemetoden
1.
Forberedelse:
Gruppestørrelse:
2-3-4 barn. God tid er viktig. 3-4 timer på hele opplegget er det ideelle for
at hvert barn skal få den tid de trenger. Hvor lang tid det brukes på de ulike
delene vil variere fra gruppe til gruppe; blant annet ut i fra barnets alder og
modenhet.
Fast
planlegging og struktur er viktig for å skape trygghet: Barna har en arbeidsbok
til bruk i forberedelse og gjenkalling. Med utgangspunkt i arbeidsboka; samtale
om- og tegne hvem som skal være med. En legger inn begreper knyttet til ”meg
selv”, kroppsdeler, farger, antall, klær i forhold til årstid.
Skriftspråkstimulering (bokstavnavn, bokstavlyder, ord), eget og andres navn,
slik at barna etter hvert gjenkjenner egen bokstav / navn.
Neste punkt
i forberedelsesfasen er: Hva skal vi gjøre, se etter, ha med? Målet er å bygge
opp forventning til hva man skal gjøre og skape nysgjerrighet og motivasjon.
Samtaler rundt dette styrker kommunikasjonsferdigheter og utvikler begreper.
2.
Gjennomføringen:
Turen skal
alltid ha samme bestemmelsested og en fast rute. God tid er viktig også her.
Utforsk sammen med barna, vær ”medundrende” på det de ser og blir opptatt av.
Ved å være ”medundrende” og stimulere nysgjerrighet, holdes barnets
oppmerksomhet lenger, og kontaktevnen og språkferdigheter utvikles.
Det er
viktig med faste stoppsteder underveis; som hoppestein, løpe- og joggerunder,
et klatretre, kryp-under-tre og liknende. Barna får bedre motoriske ferdighet.
Det er også viktig å ha med utstyr som verktøy, bøker, forstørrelsesglass,
spikkekniver og samleposer. Det må være et fast spisested; et avgrenset område
hvor barna kan bevege seg fritt.
3.
Gjenkallingen:
Her
gjennomføres repetisjon og gjennomarbeidig av det som er sett, opplevd og gjort
på turen. La hvert barn komme fram med tanker og erfaringer. Barna lærer av å
lytte til hverandre og sette ord på opplevelser. Når de bruker språket i aktiv
samhandling, lærer de nye begreper.
Turen
bearbeides også gjennom arbeidsboka etter diktat fra barna. Ved å snakke med
barna om hvorfor ting skjedde som vi hadde planlagt, eller hvorfor det ikke
gjorde det, lærer barna å se sammenheng og helhet.
Skoggruppemodellen
har vært mest brukt i forhold til førskolebarn. Modellens ide er at barn lærer
best ved å være aktivt handlende og ved å oppleve mestring. Metoden vil også
være godt egnet i forhold til skolebarn; for eksempel barn med
lese-skrivevansker, matematikkvansker, språkvansker, sosiale vansker,
konsentrasjonsvansker og motoriske vansker samt minoritetsspråklige barn. Dette
er skrevet om i boka ”Læring gjennom mestring. Skoggruppemetoden” (se
litteraturhenvisning).
Aktuelt materiell
Ulike typer
verktøy, målebånd, termometer, tau, spiker. Benytt gjerne digitalkamera. Bilder
kan dokumentere hendelse og opplevelser, og derav lette gjenkallingen.
Hva kan foresatte evt. bidra med
Erfaringer
fra foreldre, hvis barna har deltatt i skoggrupper, er at barna vil gå på tur i
skogen sammen med dem i helgene. Ved å se i arbeidsbøkene sammen med barna, kan
foreldre bidra til ytterligere gjennomarbeiding av det som barna har opplevd.
Henvisninger