Tiltakspakke 9 Fonologiske språklydvansker

Tiltaksskisse i forhold til fonologiske språklydvansker

Hovedmålsetninger for tiltaket

• Gi barnet en forståelse for at ordenes mening endres når en endrer lydene, eks. bil / pil, mur / sur.
• Hjelpe barnet til å skille lyder fra hverandre ved lytting, eks. t-lyd fra k-lyd.
• Hjelpe barnet å bruke språklydene riktig i ord, setninger og spontantale.

Beskrivelse av tiltaket

Det brukes gjerne ulike metoder for å jobbe med barns oppfattelse av lyder og evnen til å skille disse. Hos barn med fonologiske vansker skyldes ikke disse at barnet har svak munnmotorikk, men heller at de har vansker med å oppfatte kontraster mellom lyder og at de har mer fokus på hva de sier enn hvordan de sier det.

Praktisk gjennomføring av tiltaket

Logopeden jobber med å få barnet til å oppfatte kontrastene mellom språklyd og barnets erstatningslyd. Eksempelvis hvis barnet bruker t-lyd istedenfor k-lyd, kan man ha fokus på at t-lyd lages foran i munnen og k-lyd bak i munnen. De fleste barn greier å si lyden alene, men har vansker med å oppfatte at det bruker lyden feil i ord. Derfor vil barn protestere når den voksne korrigerer dem for eksempel ved å svare; ”jeg sier itte take, jeg sier tate”.

Dette kan føre til frustrasjon og vi anbefaler at man ikke retter på barnets tale før det kan korrigere seg selv. Den viktigste delen av treningen er å få barnet til kognitivt å forstå forskjellen på tate og kake. Det legges da til rette for mye auditiv trening på å lytte ut forskjellen på de aktuelle lydene og på å bruke dem i ord. Generell trening i forhold til språklig bevissthet er også viktig da disse barna ofte er mer opptatt av språkets innhold enn språket form, for eksempel å finne rimord, lytte ut første lyd i ord og dele ord i stavelser og enkelt lyder.

Aktuelt materiell

• Metafon
• PAS-symboler
• Praxis alfabetet
• Fonologisk vendespill
• Bruk av speil m.m.

Hva kan foresatte evt. bidra med

Foreldrene kan bidra med å gi barnet anerkjennelse og tilbakemelding i forhold til hva det sier, og ikke hvordan det sier det. Språkutviklingen hos barnet er gjerne aldersadekvat når det gjelder språkforståelse, kunnskap om ord og bruken av språk selv om det uttaler ord feil. Det er derfor viktig at foreldrene ikke stadig retter på barnets tale, da dette kan få barnet til å tvile på sin språklige evne og velge taushet. Foreldre bør heller gjenta ord riktig som barnet sier feil, og hjelpe det med oppfattelsen av lydstrukturene ved å ha en tydelig og langsom tale. Foreldrene kan også følge opplegg gitt av logopeden for eksempel spille et spill der treningslydene er overrepresentert. Ellers er det viktig at foreldrene leser for barnet og får det interessert i både å lytte og bruke språket. Førskolebarn som begynner å interessere seg for bokstaver kan oppmuntres til dette ved lek med lyder og bokstaver. Det er viktig at barnet lærer at bokstavene har en lyd, for eksempel B har navnet ”be” og lyden ”b”.