2000: Kompetanse i PPT
2000: Kompetanse i PPT
Sammendrag nivå 1
Arbeidsrapport for SUOA innen Samtak.
Utredning av tidligere info om kompetanse, nå-status i OA, og spørreundersøkelse. Omhyggelig drøfting og forprøving av variabelinnhold. Svar fra 106 = 91% . Detaljerte analyser presentert for fagfora. Små tendenser med et noe sammensatt helhetsinntrykk av status og endringspotensiale for Samtaks 3 satsingsområder og systemarbeid som hovedtema.
Sammendrag nivå 2
Registrering av kompetanse i PPT. Utdrag av rapport innen Samtak/SUOA (41 s). Målgruppe ledere i PPT OA.
Kort sammendrag (utdrag)
SU-kontorene er tillagt delansvar for oppfølging av Stm. 23/98. I O/A er 59 (senere+4) stillinger overført fra kompetansesentrene til PPT, ca. 24% styrking. Tjenesten skal iflg. sentral føring i 3 år fremover særlig prioritere systemrettet arbeid og 3 hovedgrupper elevvansker.
Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus valgte å få utredet kompetansefaktorer og å registrere status primo 2000. Arbeidsrapport ble fremlagt for Samtak-fylkesutvalgene i møte 2.2.00, ledermøte PPT Akershus 15.2.00 og senere PPT Oslo. Utvalg og formuleringer er oppdragsutøvers ansvar.
Oppdragsressursene forplikter til å fokusere mål i Stm. 23 og Samtak. Disse er likevel tjent med at kompetansespissing og -styrking skjer med forståelse for hvilken andel dette området har i PPTs samlede forpliktelser, praksis og motivering. Kartleggingen søker å bidra til slikt perspektiv.
Utredningsutkastet peker bla. på:
* PPT har allerede stor turnover (gjennomstrømning). 24% nye fagpersoner er nå kommet til.
* Innkjøring av nyansatte i generell praksis regnes ofte å ta over ett år. Lederbelastningen øker.
* Etablering av nødvendig erfaring og tillit for å utøve systemrettet profesjonalitet tar lengre tid.
* Sakkyndighetsarbeidet er pga. omfang og kvalitetssikring en dominerende arbeidsoppgave.
* Det har fra 1990 i stor grad redusert tid til PPTs direkte profesjonelle rådgivingsoppgaver
* Nedbygging av kompetansesentrene øker PPTs ansvar for fordypningsutredning.
* PPT utøver allerede systemrettet arbeid. Tjenesten har selv ønsket forsterking av dette. Definisjon av hva det innebærer, grad av dreining, tidspunkt, tid og motivering for opplæring/utøvelse bør gjennomgås grundig av Samtaks-ansvarlige og forventningshavere.
* Kommunene/PPT i region O/A har ikke iverksatt “tyngdepunkt, spissing”. Bla. hevdes det at kontorene er store/ innehar tilstrekkelig kompetanse på satsingsområdene. Uansett realismen i Stm./Samtaks forventninger til dette nasjonalt, bør O/As “avvik” legitimeres.
* Overbegrepene system- og organisasjonarbeid er bredt omtalt i off. og akademiske dok., men kan ikke sees konkretisert for PPTs arena ut over alminneligheter. Spesielt mangler avgrensning vedr. mandat og rolleavklaring på følsomme og marginale utviklingsområder.
* Siden v. 97 har ca. 11% årlig i A og 17% årlig i O av PPTs fagpersoner sluttet ved sitt tidligere kontor, og bare et fåtall har begynt ved et annet i O/A.
* Momenter vedr. kompetansemål i stat, næringsliv mm.
* Opptelling av PPTs ønsker om kompetanseheving iflg. Faglig enhets materiale 95/97.
* Brukeropplevelse av behov for PPT; læreres oppgaver
* Momenter vedr. utdanning for PPT; akademisk, veiledning, spesialitetene.
Opplegget for kartlegging i O/A er i utgangspunktet beskjedent ut fra kostnadsramme, tid til utvikling og avgrenset respondentbelasning (2 timer pr. fp.). Det pretenderer ikke å gi uttømmende dekning av aktuelle problemstillinger, og er mer dekkende for fagutøvelse i grsk. enn i sektorene førskole, vgo, voksne og ledelse. Konkretisering (operasjonalisering) av faglig virksomhet er prioritert. Likevel er det ansett at opplegget er egnet for senere repetisjon/effektmål i O/A, og gjerne i andre regioner.
Status/ materiale:
* Spørreskjema (4 sider, faste valg) ble utviklet i samarbeid med 5 erfarne PP-ledere, og forprøvd hos 10 fagpersoner i Østfold des. ‘99. Revisjon etter indikasjonene ble gjennomført grundig.
* Opplegg gikk 6.1.00 til 50% av fagansatte i O/A, Svarretur var pr. 10.02.00 N= 106, ca. 90,6%
Oppsummering av empiri pr. feb. 00
· 8.1a Ansatte: 80% kvinner, (73% ’94). Positivt at hele 87% har noen/mange førskolesaker. Oppgaveområder hyppigst: sos-em, dernest systemarbeid, sms. lærevansker, lese/skr.vsk..
· 8.1b Hyppigste funksjonstitler: ppr 67%, leder 14%, sosionom 9%. Utd.titler: c.psych. 35%, c.ped.spes 35%.
· 8.1.c Allsidig praksis, men bare 54% har 4 år eller lengre fartstid i PPT
· 8.1.d Kompetansen vurderes best for sosem og systemarbeid, svakest for leseskrivevansker. Behovet for økt kompetanse er ”litt over middels”. PPT foretrekker "Team/ faggrupper/ veiledning" og "Praksis gjennom oppdragserfaring" fremfor øvrige alternativer. Dårligst ut kommer “litteratur, tidsskrifter, temakompendier”. Den Samtakaktuelle formen "Kurs, samlinger" er i mellomposisjon. Egenkompetanse ansees best for ”generalist allsidighet”, svakest er ” pedagogikk/ didaktikk”.
· 8.2.1 Tidsbruk (12 valg) mest til skrivearbeid 18%, ekster