1996:1 Assistentfunksjonen i grunnskolen. FOU-rapport.

1996:1 Assistentfunksjonen i grunnskolen. FOU-rapport. Sammendrag nivå 1 Bruk av assistenter i grunnskole økte sterkt på ’80-tallet. Det fremkom reservasjoner mot kvaliteten i arbeidet, men lite var undersøkt. FOU-prosjekt 6/94 kartla feltet, med data for 504 elever og 170 assistenter. Rektorene og assistentene selv viste stor tilfredshet ved funksjonen. Typiske behov og handlinger ble illustrert. I etterkant ble det lagd en brosjyre og avholdt møter bl.a. med organisasjonene. Sammendrag nivå 2 FOU-prosjekt 6/94 / Statens utdanningskontor i Oslo/Akershus rapport 1996 32 s. Utdrag av kapitler: 3.2 KARTLEGGING I OSLO OG AKERSHUS 3.2.1 Sammendrag Assistentfunksjonen i grunnskolen er kartlagt i Oslo og Akershus ved spørreskjema utfylt av rektorer for 504 elever, og ved personlige data fra 170 assistenter som også dokumenterte detaljer i arbeid med 277 elever . Gutter er ennå mer overhyppige blant assistentelever enn i spesialundervisning generelt, 75% i vårt utvalg. For atferds- konsentrasjon- og tilpasningsvansker utgjør de over 90%; det bekrefter en betydelig skjevhet. Assistenter er hyppigst på lavere trinn og reduseres gradvis med årene. Vi fant størst økning for "nye" elevbehov som konsentrasjonsvansker. Faglig legitimering er rimelig god, og PPT trekkes sterkere inn. Ønskelige funksjoner og styrke hos assistentene overlapper pedagogisk fagfelt. De fleste asistenter er kvinner midt i livet, - 22% er menn, mest yngre. Som gruppe synes de godt kvalifisert i utdanning, livserfaring og feltrettet interesse. Mange er stabile, trivselen er meget god, men noe bedrede vilkår etterlyses. Hverdagen i elevsaker og tendenser i takling av undergrupper i materialet illustreres ved handlingsranglister. Inntrykk og indekser gir konkret grunnlag for drøfting av funksjon. 3.3 ASSISTENTBRUK I ENKELTSAKER. REKTORS OPPLYSNINGER. 3.3.1. Sammendrag: - Som ledd i en generell undersøkelse av elevassistenter i Oslo og Akershus, besvarte rektorer fra 140 skoler spørreskjema for 504 elever om assistent-tjenester og andre tilbudsforhold. -75% av assistentelevene er gutter. Assistenter er vanligst på lavere trinn (20%), og anvendes gradvis mindre med årene. Gutter får langt oftere (over 90%) hjelp for "nye" konsentrasjons- og atferdsproblemer. Disse oppfatter rektorene noe oftere som hovedvanske. For klassiske handicaps er kjønnsfordelingen jevnere. Gjennomsnittlig assistenthjelp pr.elev er i dette utvalget 9 timer i uken, på toppen av ca. 6 tilleggstimer. Assistentene er inne i de mest ressurskrevende sakene; til sammenligning er gjennomsnittlig enkeltvedtaksnivå ca. 5 t/u i Akershus og ca. 3 t/u i Oslo. - Vedtak om assistent oppgis å være legitimert på kommunenivå for 75% av elevene. - Behov for hjelp foreslås oftest av lærerne, som også gir mesteparten av veiledningen. - Rektorene vurderer assistentfunksjoner som mest fokuserende og læringsorientert, med kvalitetskrav til fasthet i signaler og pedagogisk interesse. - Størst effekt ansees å være at elevene får organisert seg og blir holdt i balanse i læringssituasjonen 3.4 ASSISTENTENES PERSONLIGE BAKGRUNN OG JOBBFORHOLD 3.4.1. Sammendrag Som ledd i en flersidig FOU-undersøkelse av assistenter i Akershus og Oslo, besvarte 170 (antatt 32% av alle) et spørreskjema om personlig bakgrunn og jobbforhold. - Som gruppe er de overveiende kvinner (78%), 41 år gamle med nesten 3 års videregående skole og 10 års erfaring i arbeid og/eller hjem. Halvparten hadde ca. 1½ års videre utdanning. 22% var menn, 26 år, i en annen livsfase. - De fleste (85%) har lang praksis (6,7 år), men bare 38% er fast tilsatt. Elevassistentjobben utgjør gjennomsnittlig ca. halv stilling; få har full. De fleste kombinerer med fritidshjems- og annen jobb i systemet. - 42% av assistentene har tanker om videre utdanning, mens 34% er innstilt på fortsatt assistentarbeid. - Interesser, utdanningsvalg og praksis synes klart rettet mot skole og sosialt arbeid. - Assistentene trives meget godt. Bedre lønn, veiledning og tilsettingsforhold er på ønskelisten. - Lærer er hovedkanalen for elevinformasjon og veiledning. Det fremtrer etter vår vurdering et klart inntrykk av at assistenter er en velutdannet og livs-erfaren gruppe. Det tilsier at anerkjennelsen bør oppgraderes innen profesjonell samhandling 3.5. ASSISTENTENES HANDLINGER OG OPPLEVELSER. 3.5.1. Sammendrag Som ledd i en generell undersøkelse av assistenter i Akershus og Oslo, besvarte 170 assistenter skjema der forekomst av 100 handlinger og opplevelser i arbeidet med 277 elever ble gradert. - Hyppighetssortering av svarene dokumenterer assistenters generelle handlings-repertoar. Forskjeller i hjelp til gutter og jenter synes tydelige, og illustreres i en annen liste. - En foreløpig indeks plasserer assistenthandlinger i en praktisk/pedagogisk skala. Analyse av handlingsbeskrivelsene kan øke forståelse av assistentenes funksjon. Det gir også konkretisert grunnlag for diskusjon om ansvarsområder for lærere og annet personell Se også brosj