1997:2 Klager på vedtak om spesialundervisning

1997:2 Klager på vedtak om spesialundervisning Sammendrag nivå 1 1Kompendium SUOA 150397 168s+ tillegg Arbeidsrapport om internvurdering av 114 klagesaker 1996. Hovedtrekkene er inntatt i 1997:3 Brosjyre om klagesakbehandling. Analysene her prioriterer klagevedtakene. De er klassifisert, kommentert og kvalitetsvurdert. Saksbehandlerne utfylte et skjema for 50 variabler i 84 av sakene. Kryssvurdering av et fåtall vedtak ble utført. Innledende statistiske analyser illustrert for klagevariabler, inkludert timeprofiler og prognoser. Tekstanalyse innledet for dokumenter fra PPT, kommunen og samlet elevinformasjon. Drøfting og videreføring avbrutt pga. ressursbegrensning. Sammendrag nivå 2 Evaluering av saksbehandlingen ved Statens utdanningskontor i O/A 1996. Klageregistrering i GSI og ved Statens utdanningskontorer nasjonalt. Kompendium: delanalyser innen en helhetlig ramme. SUOA 150397 168s. Merk: Utdrag av kompendiet finnes i brosjyre med målgruppe SU-kontorene og KUF (se 1997:3). Delundersøkelse re ulikheter mellom saksbehandlere er referert i 1997:1. NB! Utdraget nedenfor er basert på sammendrag i avsnittene. Kvalitet i analysene varierer. Prosjektleder er ansvarlig for vurderingene. Våren 1996 iverksatte SUOA v/ avd.leder Rune Dahl internvurding av klagebehandlingen for enkeltvedtak i spesialpedagogisk sektor. Stein Schiøll utførte drøyt ½ årsverk bla. som forlengelse av prosjektarbeid vedr. sakkyndig vurdering.. Delundersøkelsene er innplassert i et helhetlig analysekonsept. Utredningen ble ikke fullført pga. manglende tid og ressurser i etaten. Materialet gir likevel et betydelig grunnlag for drøfting og vurdering av tiltak for en generelt bedre klagebehandling. Det ble laget sammendrag til SUOAs tilstandsrapport 96/97. Blant hovedavsnitt i kompendiet nevnes her: 2.4.3 DOKUMENTER. TYPER, ANTALL OG SIDETALL (7 sider). Anonymisert og kopiert 1691 sider for 849 enkelt-dokumenter i 114 grunn- og førskolesaker. 14,8 sider pr. sak og nesten 2 pr. dokument, 23 dokumenttyper fordelt på skolens, PPTs og lokalt saksbehandlings-område. Prosedyrerelevante ord pr. side er lavt og uoversiktlig. Gjeldende IOP sjelden, IOP-skisser for kommende år levert i 70% av sakene, i liten grad "godkjent" av PPT. Få PPT-utredninger, mest eldre. Lokal behandling av klage dokumentert i 62%. Ressurstall og begrunnelser med vedtaksrelevans fra kommunene ufullkomment presentert. Fyldigere dokumentasjon i 13 voksensaker. 3. KLASSIFISERING AV MOMENTER I KLAGEVEDTAKENE (32 s) Vedtakenes fri tekstdel utenom malformuleringer følger disposjon der partenes klage, PPT og kommune siteres, utdanningskontoret gir vurdering. - Fritekstdelens vurderingsmessige helhet er ofte vanskelig å få tak på. Klagerens utgangspunkt er referert i de fleste sakene, mens PPTs og kommunens premisser mangler i ca. 30% , 16% mangler SUs egne vurderingsargumenter. - Stor forskjell på fyldigheten i tidlig og sent skrevne vedtak. - Selv i fritekstdelen er forekomsten av standardiserte (like/nesten like) formuleringer høy. Klagerne tar i 67% av sakene utgangspunkt i omsøkt timetall, fremfor tilrådd/tildelt. I 17 førskolesaker er både klagers og PPTs anførsler om barnets behov sitert langt mer utfyllende, 4. KOMMENTARER OG SPØRSMÅL TIL KLAGEVEDTAKENE SOM HELHET (16s) Subjektive kommentarer fra prosjektleder bl.a: -Utforming og vurderinger er ganske ryddige. SU kan likevel gi klagevedtakene en form som utnytter deres effektpotensiale som signal bedre. Mer konkrete vurderingsargumenter vil styrke generell grenseoppgang; -Bruk oftere tilbakesending, sanksjoner bla. i form av foreløpig, oppsettende medhold; -Lokale faglige dissenser bør kreves oppklart; -SU's vurderinger bør relateres til antatt gjeldende kriterier og føringer, etterlyse og bidra til å definerere prinsipielle holdepunkter. -Tilsynelatende legitimering av tynt eller tvilsomt underlag bør unngås. 4.11 KVALITET I VEDTAKENE (2s) Vedtakene i 110 fs/gr-saker ble subjektivt kvalitetsvurdert av prosjektleder etter en 5-delt skala der resonnement og konkretisering ble vektlagt. Bare 8% av vedtakene fikk litt over middels eller bedre gradering: Kriterier: 0 = saksbehandlers vurdering mangler helt; 1= en vurdering gitt skjematisk som slutning; “mener at, er” + evt. gradering; 2 = her må det foreligge en litt mer utfyllende eller 2 slike slutninger/ “synsinger”; 3 = forsøk på helhetlig og mer utfyllende kommentar, uten konkretisering; 4 og 5 =fordrer forsøk på relatering av kommentar til momenter i sitater, enten det er logisk, konformt med kjente kriterier eller ei; 5 = krever dertil konkretisering, evt. ved prinsipp eller eksempel. Etaten hadde interesse, men ikke tid å kryssvurdere vedtakene etter slike kriterier. Viktig: Momentene bør i langt større grad være til å forstå for primæradressaten, de foresatte. 5. ORD I KLAGEVEDTAKENE (3s) Klagevedtakene er stort sett utformet på 1½ side, der standardformuleringer utgjør hoveddelen. Før sommerferien er det brukt færre ord. Betydelig forskjell i antall ord bru