Hans

Denne linken inneholder biografisk info om maleren Hans Finne-Grønn.
Aindex.html

Et stort antall linker vil vise til arbeider av hans far Stian Finne-Grønn, som gjorde et betydelig arbeid med Oslo Bymuseum og som slektsforsker.

 

---------------

Blant mange minner i en ufullstendig scrap-bok har jeg plukket ut en happening, som jeg vet Hans ville gledet seg over at ble referert til glede for spesielt interesserte i ettertid:

------->

 

HFG vs jury 1935

 

Hans Finne-Grønn var uredd, seriøs, skøyeraktig, men på ingen måte eksibisjonist: (til tross for nedenstående!).

..

 

Som appetitt-vekker siterer jeg et gruk fra Tidens Tegn i etterkant av nedenstående:

”En jurys bønn

bør lyde så:

---Bevar vårt skjønn

la oss forstå

hvad Finne-Grønn

kan finne på ----

                  Byp”

 

Likeledes en svensk limerick;

”Det var en målarspjuver Finne-Grønn

som ville juryn ge dess retta løn

et kolorerat vy

av någon Musseby

han måla’ av. Och si, en tavla skøn

det blev, som gick i juryn som en dans.

Var svensk artist, o, gør som Hans

køp hjem en bunt

av farggrann strunt

och snart du solar dig i ryktets glans.

                  MAC ALBERT”

 

Her avskrift in extenso av oppsett i Morgenbladet 3/10 1935:

 

”KOPENICKIADE TØV eller VRØVL

Hans Finne-Grønn refusert på Staten, men under pseudonymet Fredrik Leganger fikk han antatt to hastverksarbeider

Juryens formann, professor Revold, karakteriserer det hele som noe tøv.

 

Så skulde da heller ikke denne høstutstilling forløpe uten sensasjon. En køpenickiade i likhet med fjorårets vil formodentlig skape rekordbesøk i de kommende uker, liksom selve åpningen i går var bivånet av et rekordmessig publikum --- og det enda man på det tidspunkt intet visste om at Hans Finne-Grønn --- under navnet Fredrik Leganger--- hadde fått juryen til å anta to bilder han hadde malt på et kvarter, efter å ha fått andre, efter egen mening langt verdifullere, malerier refusert.

Men som sagt hundrer av innbudne som om formiddagen fylte de hellige haller og trengte seg om de kongelige  ante intet om dette.  Kongen og Kronprinsens kom som vanlig klokken tolv og blev mottatt av den faste jury ved inngangen før de gikk videre til de overfylte saler hvor, også som vanlig, en rekke medlemmer av corps diplomatique, byens autoriteter og kunstnere hadde innfunnet sig.

 

 

      FINNE-GRØNN LAR BOMBEN SPRINGE

 

Først da Kunstnernes hus utpå ettermiddagen begynte å tømmes, lot Hans Finne-Grønn sin ”bombe” springe:  Juryen var gått på hans limpinne og han offentliggjør en redegjørelse:

”I år fireogtredve debutanter hvorav en femtenårs gutt”.  Således lyder den ”faste jury”s bulletin ved høstutstillingens åpning.

Det gikk altså slik køpenickiaden ifjor antydet: At ”den faste jury” favoriserer dilettantisme og tøv, til fordel for billeder malt i kunstnerisk alvor.

   Naturligvis vil juryen på sin vanlige fine måte forsvare at den har antatt og ophengt på en fremtrendende plass de to ”vinkelbilleder” jeg har laget på nogen minutter iført den av juryen forønskede tvangstrøye og innsendt under ”synonymet” Fredrik Leganger (et av mine mange fornavn”), mens et alvorlig arbeide, innsendt i undertegnedes eget navn – er sjaltet ut.

Men hermed mener jeg ialfall å ha bevist at den faste jury mangler kunstnerisk kompetanse.  Eller hvordan kan juryen f.eks. forsvare å  refusere en av Chr. Krohg ”opdaget” malerinne som har utstillet i en årrekke på Stantens utstillinger (liksom undertegnede) og erholdt en rekke stipendier (endog statens), på grunn av sin uomtvistelige malerbegavelse?

      Og det endog til fordel for ”debutanten” Fredrik Legangers vinkler?

   Den faste jury er ikke valgt av landets stemmeberetigede kuntnere, og har ikke kunstnernes tillit, hvilket kom klart og tydelig frem etter fjorårets køpenickiade.

   Men ”facistjuryen” vil antagelig finne sig ufeilbarlig, den vil vite å skaffe sig tilhengere for å kunne bli stående og vil antagelig i 1936 mobilisere landets ti-åringer som skal opdras i fascistisk ånd og male som juryen vil ha det, --- moderne med ondulerte vinkler.  Konklusjonen blir følgelig den at: ”Den faste jury tvinger anderledes tenkende (og følgelig også anderledes malende) kunstnere til å følge årets moter, eller --- til å holde sig vekk.  Det samme med enhver debutant, Fredrik Leganger inklusive.

 

                                                Hans Finne-Grønn

 

INTERVJU MED FREDRIK LEGANGER

 

--Hvor lang tid har De egenlig bruk på disse køpenickiade-malerier?

--Ja, en fjorten minutter, tenker jeg.

-- På begge tilsammen?

--Nei, på hver av dem.

---Og på de første billedene De hadde levert inn da?

--Ja, det var måneders arbeide på det største av dem-

--Og hvad forestillet de andre?

--Det største var en figurkomposisjon: Sjøbonder.

--Hvordan mener De den tvangstrøye er som den nuværende jury pålegger våre malere?

--Hvordan den er? Det viser jeg i mine to billeder.

--Hvordan vil De at en jury skal være for å ha Deres tillit?

-Den må velges av landets stemmeberettigede malere og det synes jeg tydelig kom frem efter fjorårets køpenickiade.

--Men vilde De selv kunne påta Dem å skille et billede som var malt med kunstneerisk vilje fra et som var malt uten, slik som Deres?

--Ja, det går jeg ut fra.

--Mener De at tiden en maler har lagt i det kan være avgjørende for om et billede er godt eller ikke?

--Tiden er ikke avgjørende for om et billede er godt eller ikke.  Men det essentielle ved dette er efter min mening at det viser retningen, en bestemt retning som favoriseres, ikke sant?  Fordi andre retninger ikke forstås, det er jo klart for enhver.  Jeg mener å ha bevist at det er uendelig lett å male innholdsløse billeder og få dem antatt.  Ingen av kunstnere som sender inn billeder er anonyme for juryens medlemmer.

--Men De husker ifjor med Aamots billede, man sa at han mot sin vilje var kommet til å lage et godt billede?

--Det blev sagt at han stod helt fri for hemninger og alt mulig sånt og billedet måtte jo forsvares, det var den eneste måte det kunde gjøres på!  Men da gikk man ut fra at antagelsen var slump, ikke sant, men iår ser man at ikke det er tilfelle.

--Hva tror De juryen kommer til å gjøre nu?

--Jeg går ut fra at den ihvertfall har, jeg hadde nær sagt det moralske mot, at den vil gå.  Jeg kan ikke forstå at den kan fortsette.  Den skal egentlig sitte et år til.  Meningen med det hele har fra min side været om mulig å få et systemskifte.

--Har De mange bak Dem?

--Ja, en masse av våre mest ... ” (forts. tapt, evt. sjekk i Morgenbladets arkiver)

-----------

>>Fulgt opp i Morgenbladet  #274 1935 med intervju av 9 kjente kunstnere; ”Mesterverker på ete kvarter” v/Um.<<

PS: Hans var i etterkrigstiden en vel ansett juryformann ved høstutstillingen i mange år.

Avskrift & oppsett v/Stein Schiøll.