Oppdatert 260313. Noe korrektur av tab. gjenstår. Html-versjon som erstatter tidligere doc.
Samledokument nivå 1 og 2
Faglige arbeider og innspill, Stein Schiøll. Mottar gjerne kommentarer; e-mail: kontakt@schioll.no
Temaer: Skole, rådgiving, utvalgstesting, sakkyndighet, tester, PPT
Navigering: Finn aktuell tittel i første årsoversikt, merk den, bruk søk/erstatt >Ctrl F> lim inn søketittel
Oppsett:
Oversikt år, titler, kronologisk.
Nivå 1 enkelt sammendrag.
Nivå 2 fyldigere sammendrag for samme.


Oversikt
År, titler
1958: Lærerskoleelevers innstilling til elev-lærerforhold.
1959: Uttaksprøver for buss- og vognførere.
1960:1 Uttaksprøver for sykepleieskolene.
1960:2 Realskoleeksamen og kjønnsforskjeller.
1961 Vi får hjelp til videre utdanning.
1968: Normerte prøver
1969: Interesseskjema for valg av 10. skoleår
1972: Effekt av skolemodenhetsundersøkelser
1991: Aktuelle B-timemomenter.
1992:1 Sakkyndigomania.
1995:1 FOU-erfaringer
1995:2 Exit tidlig skolestart
1995:3 Referansekasus for sakkyndig vurdering
1995:4 Puslespill; Kan sakkyndiges tenkning illustreres?
1996:1 Assistentfunksjonen i grunnskolen. FOU-rapport.
1996:2 Assistentfunksjonen i grunnskolen: Brosjyre.
1996:3 Kasuskartotek – et hjelpemiddel for vurdering av timetall.
1997:1 Er klagebehandlingen pålitelig?
1997:2 Klager på vedtak om spesialundervisning.
1997:3 Brosjyre om klagesakbehandling.
1997:4 ”Klagefestival”
1997:5 Kryssvurdering av klagesaker
1999: ”Om å telle PPT”
2000: Kompetanse i PPT
2003: Motivasjon og kvalitet
2008: Skolekommunen i erstatningssaker
2010: Fagside: PPTmetri. Startet 081210.
2011: Tester og testbruk i PPT.
2011: Fra praksisfeltet: Wisc ved Nesodden PPT.
NB! Sammendrag av arbeider ved SUOA er klarert av Jørn Norheim juni ’08
*********
Sektor Rådgivingstjeneste i ungdomsskolen. Ikke sammendrag pr. 280212:
1960: Utplassering i arbeidslivet. Artikkel Nskbl 13/’60
1960: Arbeidslivet og pryo - Artikkel Arbeidsmarkedet 6/’60
1960: Evaluering av pryo- Nordisk yrkesrettleiing 2/60
1961: Vi får hjelp til videre utdanning. Hefte 19 Kultur- og fagforlaget
1962: Rådgiving ved Nesodden linjedelte ungdomsskole. Prismet 1/’62
1964: Pryo – Brosjyre. Arbeidsdirektoratet
1965: Styrking av lærernes rådgivende rolle – Artikkel Nskbl 9/’65
1967: Om prøvelser og normerte prøver. Artikkel Nskbl 10/’67
1968-72: Rådgivernytt. Kommunikasjonsblad (utgiver).
1981: Gjøvikopplegget for førskoledager. Skolepsykologi 2/’81
1991: Tilbakeblikk. Rådgivernytt 4/’91
********
NIVÅ 1: ENKLE SAMMENDRAG
*******
1958: Lærerskoleelevers innstilling til elev-lærerforhold. Større kartlegging. Upubl.
Spørreskjema MTAI viste lite samsvar med lærerskolenes karakterer.

1959: Uttaksprøver for buss- og vognførere. Rapport.
Anno ’50-’60 inngikk arbeidspsykologiske tester i bedriftenes uttak. Noen av testene hadde tvilsom verdi. Personlighetsrøven MMPI illustrerte forventede karakteristika i forhold til vurdering av dyktighet.

1960:1 Uttaksprøver for sykepleieskolene. Magistergradsavhandling.
I del I gjennomgikk 272 elever en rekke prøver, deriblant personlighetstest. 290 elever ble prøvd i del II for kryssvalidering. Skolenes karakterer kunne forutsies med moderat presisjon. Personlighetstrekk som gir gode karakterer i samsvar med tradisjoner, liberalisering i skoletiden.

1960:2 Realskoleeksamen og kjønnsforskjeller. Artikkel.
Analyse av karakterer for 450 elever av hvert kjønn. Viser store kjønnsforskjeller, som bør følges opp og justeres ved standardiserte prøver.

1961: Vi får hjelp til videre utdanning. Hefte 19 Kultur- og fagforlaget. 33 sider. Generell innføring i yrkesvalgprosessen. Avsnitt som >

1968: Normerte prøver. Utarbeiding og salg.
Forsøksrådets prøver for 7.kl. på 60-tallet syntes noe ”slitt”, og et lærerlagd alternativ ble utviklet på Nesodden. 3 sett i norsk, engelsk og matematikk ble forprøvd, ett sett utgitt 68-72. Veiledning, normer og statistisk analyse presentert. Prøvene ble vel mottatt, men opptrykk ikke iverksatt etter ’72, bl.a. fordi Forsøksrådet ikke var interessert.

1969: Interesseskjema for valg av 10. skoleår, forprøver.
Stemmer dine interesser med de valg du har tenkt å gjøre? Utprøving av et spørreskjema på stort antall elever, med tentativ datautskrift av svartendenser. Gyldighet sjekket ved rådgiverintervjuer. Videre utvikling ikke støttet av forskningsvbevilgning.

1991: Aktuelle B-timemomenter. Artikkel Skolepsykologi 1/91 Kort sammmendrag: (kommer)

1972: Effekt av skolemodenhetsundersøkelser, lokal rapport.
I ’69-’71 valgte ca. 5% førtids og ca. 5% alternativ skolestart på Nesodden. Lærere og foreldre var godt tilfreds med valgene. Lærerne mente at fler burde fulgt råd om å vente. Minst fornøyd var foreldre til barn som ikke ble tilrådd førtids skolestart.

1992:1 Sakkyndigomania. Artikkel
Økte krav til PPTs sakkyndige vurdering er blitt en nasjonal epidemi. Den styrer PPT bort fra helhetsansvar og rådgivende rolle. Skjevutviklingen bør dempes. Vi bør styrke kvalitativ rådgiving på spesialpedagogisk innhold. En sikrere vurdering av behovsomfang kan oppnås ved metodisk utvikling. Formell klagebehandling i etaten bør rasjoneres, gis prinsipiell effekt, og nytte privatisert sakkyndighet

1995:1 FOU-erfaringer: Seminarinnlegg.
Forskningsbevilgninger til PPT-arenaen har vært stor mangelvare. I programmet ’93-’95 er PPT lite synlig, prosjektene er små og ikke koordinert. Tolkning må være edruelig. Mange prosjekter går i glemmeboken.

1995:2 Exit tidlig skolestart: Artikkel i Skolepsykologi 5/95.
Stortinget droppet adgangen til førtids skolestart, gjeldende fra ’97 uten debatt hverken der eller i skoleverket. Det er brudd på løfte om opplæring etter evner og anlegg. og PPT svikter sin rolle. Aktuelle foreldre finner liten støtte. Spesialundervisning, FOU-midler og dispensasjoner gis ikke for arenaen. Førtidsgruppen er halvert og utgjør ca. 1%. Artikkelen oppfordret PPT til å gi innspill, men bare to linjer ble registrert. Imidlertid gjeninnførte dep. en begrenset inngangsbillett få år etter.

1995:3 Referansekasus for sakkyndig vurdering. FOU-rapport.
Et hjelpemiddel for å redusere variasjoner. Prosjektarbeid under forskningssatsingen ’93-’95. Består av standardiserte søknadspresentasjoner som vurderes for tilråding av timetall. Etter å ha gjennomgått disse, sammenligner den sakkyndige sitt gjennomsnitt med en ”normal” (gjennomsnitt PPT). Større avvik innbyr til personlig justering av praksis. Mange faktorer i vurderingen belyses. Hefte med 3 sett á 18 kasus og håndbok med statistikk og brukerveiledning. Vurdering og anvendelse tar ca. 6 timer. Positiv mottagelse prinsipielt, men tidskrav i overkant av hva PPT velger å prioritere.

1995:4 Puslespill; Kan sakkyndiges tenkning illustreres? Forprøve.
PPT’s sakkyndige vurderer timetall for enkeltvedtak. Vurderingsprosessen ble illustrert ved to kasus presentert i puslespillform til 24 ledere i PPT O/A. Øvelsen viste likheter og forskjeller i deltagernes tilrådde timetall og i deres valg av info-rekkefølge frem til et overslag. Tendenser presenteres og kommenteres. Metoden synes egnet som grunnlag for faglig drøfting og utvikling

1996:1 Assistentfunksjonen i grunnskolen. FOU-rapport.
Bruk av assistenter i grunnskole økte sterkt på ’80-tallet. Det fremkom reservasjoner mot kvaliteten i arbeidet, men lite var undersøkt. FOU-prosjekt 6/94 kartla feltet, med data for 504 elever og 170 assistenter.
Rektorene og assistentene selv viste stor tilfredshet ved funksjonen. Typiske behov og handlinger ble illustrert. I etterkant ble det lagd en brosjyre og avholdt møter bl.a. med organisasjonene.

1996:2 Assistentfunksjonen i grunnskolen: Brosjyre.
Utgitt av SUOA som forenklet tilbakemelding vs. deltakerne i FOU-prosjekt 6/94 (1996:1), og som informasjon til kommunene, skolene og PPT i O/A. Den gjengir generell informasjon om assistentrollen, landsomfang og ulikheter i bruk, og belyser praksis i O/A ut fra prosjektets data.

1996:3 Kasuskartotek – et hjelpemiddel for vurdering av timetall. Forprosjekt.
Denne forenklingen av hovedprosjekt Referansekasus (1995:3) fikk FOU-støtte i ‘95. PPT ble anmodet om å legge inn egne saker i et felles Kasuskartotek. Hver sak ble beskrevet på 1 side med detaljer for 15 nøkkelinfo. Formålet var at sakkyndige kunne sammenligne gjennomsnitt i egne timetallsvurderinger med tilsvarende saker vurdert av kolleger. Veiledning ble utarbeidet for utregning og konkret anvendelse. Presentasjon og analyse av de enkelte variablene kunne gi grunnlag for konkret drøfting av kriteriefaktorer som anvendes i reell praksis. Målet var 500 beskrevne saker, men bare 69 kom inn v. 96. Vegring mot å krympe og kategorisere saker ble registrert. Kartoteket fikk da for lite volum, fikk ikke tilleggsbevilgning, og møtte krav fra Datatilsynet

1997:1 Er klagebehandlingen pålitelig? Intern øvelse.
Hvor stabil er klagebehandlingen av enkeltvedtak for spesialundervisning? I intern evaluering ved SUOA vurderte 4 ansatte inntil 9 tidligere vedtakssaker. Det fremkom variasjoner som ga innspill til drøfting av kvaliteten.

1997:2 Klager på vedtak om spesialundervisning. Kompendium SUOA 150397 168s+ tillegg
Arbeidsrapport om internvurdering av 114 klagesaker 1996. Hovedtrekkene er inntatt i 1997:3 Brosjyre om klagesakbehandling. Analysene her prioriterer klagevedtakene. De er klassifisert, kommentert og kvalitetsvurdert. Saksbehandlerne utfylte et skjema for 50 variabler i 84 av sakene. Kryssvurdering av et fåtall vedtak ble utført. Innledende statistiske analyser illustrert for klagevariabler, inkludert timeprofiler og prognoser. Tekstanalyse innledet for dokumenter fra PPT, kommunen og samlet elevinformasjon. Drøfting og videreføring avbrutt pga. ressursbegrensning.

1997:3 Brosjyre om klagesakbehandling.
Omtaler utredning iverksatt v. ’96 ved SUOA. Kort ref. av tidligere undersøkelser, klageinstansens rolle, problemstillinger og statistikk. Litt om intern evaluering av innhold i 127 klagesaker, sakspremisser og vedtak. Ulikheter analysert og drøftet. Anbefaler bedre GSI for klager, at minst to bør behandle samme sak, og at vedtaksbegrunnelser bør stabiliseres.

1997:4 ”Klagefestival”. Kursinformasjon
SUOA holdt seminar 11-12.12.97 om klagebehandling generelt. De fleste SU-kontorene var representert. I en sekvens la vi frem materiale om klagebehandling i andre land, forskningsarbeider og nasjonal klagestatistikk. Analyse av klager ved SUOA ’96 ble fyldig referert (se 1997:2 ), likeså dette kontorets kryssvurdering av et mindre utvalg saker (se 1997:1). Mulighet for prognoser og forbedringer ble skissert. Deltakerne gjennomførte selv en kryssvurdering (se 1997:5).

1997:5 Kryssvurdering av klagesaker. Kursøvelse.
På et kurs om klagebehandling (1997:4) vurderte 20 saksbehandlere fra Statens utdanningskontorer 3 tidligere avgjorte saker vedr. spesialundervisning. Sammenlignet med formelt vedtak stilte de klart større krav til dokumentunderlag før behandling, og de ga mer medhold i en gjesteelev-sak. Individuelle vedtaksforslag varierte mye, men gjennomsnitt av intuitive overslag fra en så stor gruppe er trolig et godt korrektiv. Begrunnelsene fremtrer som nokså ulike både for avslag og medhold. Generelt støttes PPTs vurderinger og elevens behov. Lokal saksbehandling og argumentasjon finnes svak. SU bør styrke sin saksbehandling ved å samarbeide.

1999: ”Om å telle PPT”. Artikkel i Skolepsykologi 5/99
Tjenesten skal tilføres ca. 300 stillinger. Nåværende status er registrert på flere måter. Vekslende organiseringsmodeller og stillingsbetegnelser gjør telling vanskelig. Reell styrking kan lekke, og bør følges nøye.

2000: Kompetanse i PPT. Arbeidsrapport for SUOA innen Samtak.
Utredning av tidligere info om kompetanse, nå-status i OA, og spørreundersøkelse. Omhyggelig drøfting og forprøving av variabelinnhold. Svar fra 106 = 91% . Detaljerte analyser presentert for fagfora. Små tendenser med et noe sammensatt helhetsinntrykk av status og endringspotensiale for Samtaks 3 satsingsområder og systemarbeid som hovedtema.

2003: Motivasjon og kvalitet. Foredrag i PPT Akershus.
Tilbakeblikk som etterlyser kollektiv kampvilje for å heve tjenesten. Den bør ha et sterkere felles senter. Tverrfaglighet taper, spesialister havner ikke i PPT. Skolemodenhet er ut, gjennomgående tjeneste svekket. Vi bidrar ikke til fordypelse, men godtar at dagsorden settes av honnørbegreper og lokale skolesjefer. Kvaliteten i tilråding av enkeltvedtak og klagebehandling kan bedres ved metodiske hjelpemidler. Satsing på forskning har vært minimal, styrking av tjenesten lekker som en sil. Vi må la høre fra oss!

2008: Skolekommunen i erstatningssaker. Ikke sammendrag her.
Pr. 151208 finnes fulltekst i: http://www.pik.no/Odd%20Schi%C3%B8ll.pdf

2010: Fagside: PPTmetri. Startet 081210. Nettside. Ikke sammndrag her, se link PPTmetri/

2011: Tester og testbruk i PPT. Ikke sammendrag her pt., se nivå 2

2011: Fra praksisfeltet: Wisc ved Nesodden PPT. Ikke sammendrag her pt., se nivå 2
*******
NIVÅ 2: FYLDIGERE SAMMENDRAG

1958: Lærerskoleelevers innstilling til elev-lærerforhold.
En undersøkelse med Minnesota Teacher Attitude Inventory. Større kartlegging. Oslo 1958 . Upubl.
Sammendrag:
Også på denne tiden var det stor oppmerksomhet omkring styrking av og holdninger i lærerrollen, samt utvalg av lærere. Min dav. sjef Henry Havin ved Arbeidspsykologisk Institutt hadde utgitt heftet ”Hvem passer til lærer”, og jeg hørte et engasjerende foredrag av rektor August Lange ved Oslo lærerhøgskole. Som et mulig prosjekt for magistergraden i pedagogikk fikk jeg med utgangspunkt i jobben anledning til å innhente et relativt stort materiale fra flere lærerskoler i landet. Studenter besvarte et personalskjema og MTAI’s 150 flervalgsspørsmål om innstilling til rolle og elever (demokratisk-autoritær) Karakterer ble innhentet og statistikk utført. Samsvaret mellom ”beste prediksjonsskala” og karakterer kom ikke over r. 0.28. Det var lavere enn selv min nøkterne forventning, og muliggjorde kun tynne hypoteser både vedr. slike testers muligheter og verdiinnholdet i lærerskolekarakterer. Selv om materialet iflg. min veileder kunne holde til en avhandling, fant jeg liten glede i å skulle fullføre den akademiske overbygning. Jeg ga skolene en generell tilbakemelding, men rapporterte ikke arbeidet.
*** neste utdrag ***

1959: Uttaksprøver for buss- og vognførere. Forsøk på prediksjon, kriterieanalyse og analyse av prøvesituasjon med MMPI og andre prøver."
Arbeidspsykologisk institutt Oslo 1959 34 sider, stensil.
Sammendrag og konklusjoner
Forsøk på prediksjon av kjøredyktighet har hittil ikke gitt særlig tilfredsstillende resultater. Først og fremst skyldes dette vansker med å avklare reliable og valide kriterier, men en har heller ikke kommet frem til bestemte evner, egenskaper eller prøver for disse som særlig valide og velegnede. Arbeidspsykologisk institutt, Oslo Arbeidskontor hadde på denne tid i oppgave å vurdere ansatte (flest konduktører) for uttak/opprykk til føring av buss/trikk. Vurderingen omfattet bla. et testbatteri med teori- og utføringsprøver; de siste var sk. psykotekniske deltester. Jeg innsamlet i '57-'58 komplette prøve- og kriteriedata (dyktighetsvurdering) for ca. 65 buss- og vognførere i offentlig befordring. Dette utvalget besvarte også personlighetsprøve (MMPI).
En prøve for fartsbedømmelse vise seg lite reliabel og bør ikke brukes. To reaksjonsprøver ga signifikant validitet (1%-nivået), og kan tjene som grunnlag for videre utbedring av batteriet. Etter MMPI karakteriseres de "beste" vognførere ( i motsetning til de "dårligste") av pålitelighet (ikke vågsomme), normal selvtillit (hverken for meget eller for lite), mindre følsomhet og ego-frustrasjon, optimisme, hjelpsomhet og toleranse. De er noe sosialt tilbaketrukne, realistisk skeptisk og teknisk innstilt.
De som gjør det best på reaksjonsprøvene (i motsetning til de ”dårligste”) har stor frustrasjonstoleranse, klar maskulin identifikasjon og svarer ellers i noen grad som de "beste" vognførere. Det er mulig prøvene har større validitet som mål for psykisk reaksjonsmåte enn for psykofysisk reaksjonsevne, og de bør omvurderes på dette grunnlag. Både teoretiske og statistiske forbehold hefter ved fremstillingen av MMPI-resultatene. Kontrollundersøkelser er derfor nødvendig dersom en skal arbeide videre med uttak av buss- og vognførere.
En har imidlertid pekt på at problemstillingen for denne uttakstesting ikke er klar, og nytten av arbeidet synes liten. Med selskapenes nåværende uttaks- og opplæringspolitikk for vognførere vil (arbeids)psykologisk assistanse bedre kunne anvendes på andre personal-problemer.
*** neste utdrag ***

1960:1 Uttaksprøver for sykepleieskolene. PREDIKSJON OG KRITERIEANALYSE MED MINNESOTA MULTIPHASIC PERSONALITY INVENTORY OG ANDRE PRØVER. I og II.
Del I 130 s + tillegg. Del II 45 s + tillegg.
Magistergradsavhandling UIO 1960 (arkiv).
Del I: 272 elever ved 5 sykepleieskoler i Oslo gjennomgikk v.57 et personalskjema, Mønneslands gruppeprøve, psykotekniske prøver og MMPI . Karakterer ble innsamlet som kriterium. Prediksjon av disse viste opp mot 50% sikkerhet. MMPI- faktorer som ga best karakter til sykepleieelever hadde tendens mer personlig kristne, rigid moralske, sosialt tilbaketrukne, bedre fysisk helse. Forholdskarakterer var bedre for mer submissive, mens utviklingen i skoletiden gikk mot større selvstendighet, selvinnsikt og friere innstilling. Kontroll for kunstig innvirkning av tilfeldigheter tilsa kryssvalidering i del II.
Sammendrag del II:
”For etterprøving og videreutvikling av tidligere undersøkelser fikk 290 sykepleie-elever et multiple-choice personalskjema, MMPI og Mønneslands gruppeprøver, serie III. En noterte dessuten karakterer fra høyeste gjennomgåtte almenskole. Ved databehandling som er rapportert her, ble alle disse validert mot karakterene i teori, paksis og dels orden fra 1. lesekurs ved fem sykepleieskoler i Oslo. Validitetene en fant for opplysninger gitt gjennom personalskjemaet og MMPI bekrefter i hovedtrekkene de tidligere rapporterte resultater, og antydet ytterligere tendenser av betydning. Psykometrisk sett må imidlertid en rekke problemer løses før disse enkeltvaliditetene kan maksimalt utnyttes i prediksjonsøyemed. Heller ikke for teoretisk prøve og skolekarakterer synes de utregnede validiteter å være tilstrekkelig stabile for anbefaling av en nærmere angitt regresjonslikning. For å løse noen av de gjenstående problemer er et nyutformet personalskjema og en forkortet personlighetsprøve anbefalt til utprøving ved de Arbeidspsykologiske institutter. Prøvenes nytte også til andre formål enn uttak ble diskutert.
Pred.skala for Teori karakter Praksis karakter orden/forhold
Teori .34 .26 .02
Praksis .14 .11 .13
Orden .16
N 194 194 170
Efterarbeid
Sykepleieskolene ble takket for samarbeidet, tilbudt tilleggsinformasjon og drøfting av konsekvenser. Møte ble avholdt efter et par år ved Ullevål sykepleieskole, med beskjeden deltagelse. Det fremkom god innsikt i problemstillingene, men liten interesse for å gå i videre dialog med bla. de arbeidspsykologiske instituttene om innhold og opplegg for uttaksarbeidet. Det kom heller ikke noen respons av betydning fra instituttene i denne sammenheng.
Efterskrift
På 50/60-tallet var det i fagmiljøene en viss optimisme vedr. psykometriske bidrag til utvalgsarbeid, bla. til læreryrket. Min undersøkelse av sykepleie-uttak var representativ for dette. Jeg mente at anvendelse av tilnærmingsmåten og resultatene ville ha ganske stor nytte bla. ved
- å identifisere potensielle strykere
- nytte i skolens guidance, (en kunne ansette mange uttakspsykologer for det beløp som var bortkastet ved at 6% elever sluttet første året)
- personlighetsprøver bidrar til belysning av sykepleirnes yrkestilpasning, jfr. yrkesrettleiing, trekk i skolenes vurderinger, kvinners yrkesrolle. Utover i 60-årene og deretter fremkom imidlertid en økende test-skepsis fra bruker- og mediasiden. Jeg har ikke fulgt temaet videre. Men det synes helt klart at innhold av evne- og personlighetstester i uttaksprosedyrer ville blitt utelatt etterhvert.
*** neste utdrag ***

1960:2 Realskoleeksamen og kjønnsforskjeller. Artikkel
Store kjønnsforskjeller i karakterer er godt kjent i skolen, men lite undersøkt. Artikkelen drøfter situasjon, behov, realiteter og konsekvenser. Et relativt representativt utvalg på 450 av hvert kjønn, med tall for 21 fag og hovedkarakter, ble analysert. Store forskjeller i forventet retning ble bekreftet. Eksempelvis fikk gutter mer enn dobbelt så ofte beste karakter (M) i matematikk, samfunnsregning, jenter tilsvarende ofte i moral/troslære og skriving. Ulik spredning av fagkarakterer påvirker hovedkarakter. Oppgavesett til skriftlig eksamen kan gi årsvariasjoner i kjønnsforskjeller. Karaktergivingens reliabilitet og virkningen av skjevfordelte fagkarakterer anbefales fulgt opp og justert bla. ved bruk av standardiserte prøver. (Den høgre skolen 4/60 s.122-6).
*** neste utdrag ***

1961: Vi får hjelp til videre utdanning. Hefte 19 Kultur- og fagforlaget. 33 sider. Generell innføring i yrkesvalgprosessen. Avsnitt: Den fristende fortjenesten: Ingen tid å miste: Utdanning er forsikring: Mye kan du klare selv: Ingen skal hindres av økonomien, Mange former for stipend, Lån: Vi søker om -.
Serien har hefter for 17 fagområder, starter med ”Hva nå” og ender med ”Vi kommer i arbeid”. Hefte 19 er lagt opp som generell eksemplifisering av yrkesorienterende momenter, dels i samtaleform vs. Kristian, Arild og gruppeforum.
*** neste utdrag ***

1968: Normerte prøver i Norsk, Engelsk og Matematikk for 7. klasse april/juni
v/ Stein Schiøll norsk, engelsk; Sophus Nygaard matematikk.
Eget forlag Nesodden april 1968, 2. opplag mars 69.
Nynorsk utgave av norskprøven 1969. Ikke solgt etter 1972
-Instruksjonshefte 6 s
-Normer 3 s
-Retteregler/mal

Forarbeid
Forsøksrådet for skoleverket tilbød på 60-tallet ett sett normerte prøver, som ikke ble endret og derfor syntes noe ”slitt”. Med bakgrunn i testkonstruksjon fra USA tok Stein Schiøll sikte på å utvikle et alternativ som ledd i forfatternes undervisning og rådgivingstjeneste. Prøvene er å regne som lærerlagde, kvalitativt styrket ved statistisk bearbeiding. Konstruksjonsmessig ble det lagt vekt på muntlige ferdigheter i N,E., og overslagsregning i M. Et stort utvalg delprøver i norsk, engelsk og matematikk ble forprøvd, ledd-analysert og omarbeidd ved Nesoddtangen ungdomsskole. Vi kom fram til tre sett a 6 stk. 13-minutters delprøver i hvert av fagene. Hvert sett ble gitt til ca. 190 elever i Akershus 25-28/4-67.
Resultater
Samsvaret mellom de tre forprøvesettene i hvert fag og innført protokollkarakter til påske var praktiske talt identisk med korrelasjonene for Forsøksrådets prøver beregnet i samme utvalg (ca. r =.70). Ved revisjonen eliminerte vi delprøver med svak gyldighet og pålitelighet. Våre prøvesett viste godt (test-retest)-samsvar med Forsøksrådets prøver gitt i januar (ca. r = .75). Det beste settet i hvert fag ble lagt til grunn for utgivelse av serie A våren l969. Delprøvenes indre sammenheng er styrket ved leddanalyse. Stort sett ble delprøveleddene ordnet etter stigende vanskegrad. Data for delprøvene i serie A gjengis nedenfor. Validitetene er ikke korrigert for grov gruppering. I norsk er kriteriet erfaringsmessig mer variabelt, noe som kan være medvirkende til nominelt lave korrelasjoner
Normeringen av prøvene ble utført på forprøveutvalget l967, og landsnorm ble beregnet simultant april/juni 1968 ved samarbeid med skolene. Mars 1969 ble det levert nye normer basert på utvalg fra 33 skoler i alle landsdeler. Utvalget var for norsk N= 1680, engelsk N=2086 og matematikk N=2185. Sum- og delprøve-normene var oppgitt som stanine (9-delt).
Vektingen av de enkelte delprøver var helt lik ved forprøvestatistikken; sumskåren ble basert på normerte delprøver. I praksis anså vi det tungvint for lærerne å gå denne omveien ved utregning. Ved et par justeringer (norsk pr. 1 og 6 gitt halv vekt, engelsk pr.3 gitt dobbel vekt), tellet delprøvene omtrent like meget i prøvesummen, dersom råskårene adderes. Spørsmålet om mer differensiert vekting med henblikk på optimal prediksjon av kriteriet (standpunktkarakterer) var videre plan for det utgitte prøvesettet, likeså en fullstendig psykometrisk rapport.
Del Prøvens navn (innhold) SpB oppgitt for Validitet (påskekarakter) Reliabilitet (Spl)
Norsk
1 Rettskriving .66 ,91
2 Setningsdelsanalyse .60 ,78
3 Fremmedord .53 ,76
4 Setningsforkortelse .53 ,85
5 Utdrag- 4 ord .44 ,84
6 Ordlære: utfylling .47 .93
<
Engelsk
1 Substantiv/adjektiv .71 .92
2 Oversettelse .72 .89
3 Leseprøve .58 .70
4 Verb .71 .94
5 Setningsordning ,65 .94
6 Ordgrupper (utf.) .72 .89

Matematikk
1 Subtraksjon/divisjon .67 -
2 Brøkregning .64 -
3 Prosentregning .66 -
4 Geometri .64 -
5 Likninger .64 -
6 Definisjoner/begrep .65 -

Efterskrift
Vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra skoler som brukte prøvene. Det kom også kritiske innspill, særlig ble nynorskutgave etterlyst. Jeg lagde da en nynorsk versjon av norskprøven, som dessverre hadde flere feil. Før videre opptrykk av prøvene, tok jeg kontakt med Forsøksrådet for skoleverket med sikte på støtte, samarbeid eller overtagelse. Det var ikke interesse derfra. Konfrontert med dette og stort arbeid for videreføring, valgte vi å stoppe utgivelsen. I mange år etter ’72 fikk vi høre om skoler/lærere som kopierte prøvene eller delprøver til bruk i sin undervisning. Det illustrerte vel et behov, men innebar slitasje og trolig en tvilsom anvendelse ut over primærformålet, som var justering av klassens karaktergjennomsnitt.
End
*** neste utdrag ***

1969: Interesseskjema for valg av 10. skoleår
Rapport om forprøver med interesseskjema i ungdomsskolen
Nesoddtangen, stensil, 21 s. + vedlegg, des. 1969
Ungdomsskolenes rådgivere var tillagt ansvar for innledende yrkesvalgsrådgiving. Hjelpemidler for å kartlegge individuelle interesser forlå ikke på norsk. Et delmål kunne være å utvikle indikasjoner for valg av skolegang etter 9.kl. Utvikling ble gjennomført basert på intervjuskjema og oversatt am. MVII (Minnesota Vocational Interest Inventory) supplert med tidsaktuelle spørsmål (90 items a 3 alt). Forprøve I omfattet 119 elever, II 593 elever og III 856 elever. Leddanalyse ble utført suksessivt, tentativt utskrevet dataprofil vist for en rekke aktuelle valgretninger: Utskrift kunne anno ’69 gis i denne formen:
Eksempel på utskrift (anno 1969):
Tilvalg i 9.kl
LPNR HAND HEIM JORD TREF METF TEKF TEGF MUSI IDRL
371 * B B
Plan neste skoleår
LPNR REAL ENGG DIVG 10KL HAND HUSM MEKA ELEK FRIS DIVY ANDR Ikke skole Ikke valg
371 B B* *
Tegnforklaring: * Elevens valg, avkrysset på skjemaet; X Elevens annet valg av foreløpig yrke B Høy grad av samme interessesvar som velgergruppen; F Visse forbehold ved tolkninger; D* Svært liten grad av samme interessesvar som velgergruppen for det alternativ eleven selv har valgt.
Gyldighet ble søkt illustrert ved rådgiverintervjuer.
Statistisk bearbeiding og (etter norske forhold en pilot-) profilutskrift ble muliggjort ved kjøretid fra NAVF på programmet DDPP ved Blindern. Forf. anså forprøversultatene som oppløftende, og det ble søkt om videreføring av utviklingen, med avslag. Samtidig endret målsetningen seg noe for yrkesveiledningen, fra å være individ- til markedsrettet. Oppfølging ble derfor dessverre droppet. Såvidt vites, kom det ikke noe tilsvarende på markedet før programmet Veivalg fra A-etat medio ’90.
*** neste utdrag ***

1972: Effekt av skolemodenhetsundersøkelser. Førtids og utsatt skolestart; lokal rapport.
Det spørres ofte hvordan det går med de barn som begynner på skolen før eller etter ordinær alder. For delvis å belyse virkningen av skolemodenhetsundersøkelsene på dette felt, gjennomførte vi høsten l972 en spørreskjema-undersøkelse. Våren 1969, 70 og 71 ble i alt 577 elever innbudt til frivillig 2 dagers skolemodenhets-undersøkelse i Nesodden. Fremmøtet var 95%. Av disse elever var høsten l972 30 overårige i sine klasser, 28 underårige. Det tilsvarer +/- 5% bruk av aldersregulering for tilpasning av barnas modenhetsutvikling, en praksis som er normal og forsiktig. Vi sendte spørreskjema til disse 58 elevenes foreldre og lærere, og tok med 29 elever som i særlig grad hadde vært berørt av rådgiving vedrørende tidlig/sen skolestart, uten at dette hadde ført til noen regulering.
Generelt gir lærere og foreldre uttrykk for at disse elevenes trivsel og tilpasning var meget eller vanlig god. Skoleprestasjonene vurderes som vanlig gode, og skolens krav er passe store. Samsvaret mellom foreldres og læreres vurdering er godt. Elevenes tilpasnings- og utviklingsproblemer har særlig vært av sosial og emosjonell art. Foreldrene nevner underårige litt oftere i denne sammenheng, lærerne nevner de overårige litt oftere i forbindelse med faglige problemer. Et spørsmål om barnas utviklingsbehov nå har ikke vært entydig; lærerne nevner (ønsker?) oftere sosial/aspirasjonsorientert utvikling hos elevene, mens foreldrene nevner (ser?) oftere fysisk og formingsmessig utvikling (utfoldelse?). Klassetrinnsplasseringen ansees riktig for de aller fleste elevene i materialet. Enigheten foreldre/lærere er best for de overårige. Minst riktig plassert er etter lærernes syn de elever som ikke har fulgt råd om å utsette skolegangen ett år. Minst riktig plassert etter foreldrenes syn er de som ikke fikk begynne ett år tidligere. Skolemodenhetsundersøkelsene ansees meget nyttige eller nyttige av de aller fleste (unntak 1 av 27 lærere, 4 v 47 foreldre som svarte her). Det er meget stor enighet om at tilbud om frivillige skolemodenhetsundersøkelser bør omfatte hele årskullet.
Skolemodenhetsvurderingen vil i dagens situasjon innebære en balansegang mellom barnets utviklingsbehov og undervisningssamfunnets realiteter, mellom foreldrenes individuelle, håpefulle forventninger og lærernes erfaringsskapte nøkternhet. Spørreskjemasvarene kan gi inntrykk av at i så måte er sol og vind blitt skiftet noenlunde rimelig.
Det videre arbeid med skolemodenhstvurderingen av over/underårige synes etter dette å kunne følge de normer som er brukt hittll.
En undertreker at målsetting for moderne skolemodenhetsarbeid er mangesidig. Spørreskjemaundersøkelsen var avgrenset til en av dets sentrale funksjoner.
*** neste utdrag ***

1991: Aktuelle B-timemomenter. Artikkel Skolepsykologi 1/91 Fulltekst avskrevet:
Aktuelle B-timemomenter.
*** neste utdrag ***

1992:1 Sakkyndigomania. Artikkel i Skolepsykologi 3/92 s. 11-22
Atikkelens fokus er å dempe epidemisk sakkyndig vurdering for å bevare PPTs helhetsansvar og rådgivende rolle. Metodisk utvikling kan gi sikrere vurdering av behovsomfang. Formell klagebehandling kan forbedres.
Hovedavsnitt:
1. PPT universalis
PPT er et produkt av å skulle tekkes alt og alle. Kontorene arbeider ulikt. Vi er et produkt av tallrike faglige retninger, fads & fashions, skolesjefers kjepphester og styringslyst. Tjenesten mangler egen stemme og et sterkt senter. Nå skal vi forholde oss til styrket sakkyndighetsrolle.
2. Sakkyndigomania.
Ny inntektsordning fra ’86 kunne utradere PPT, det oppsto et legitimeringsbehov for tjenestens eksistens. Flekkøykomiteen reddet PPT for skoleverket. Reform, rettsaker og forvaltningslov satte fart. Klager ga store utslag, og PPTs sakkyndighet ble nøkkelen. Våre beste folk tok den nye utfordningen. PPT må utrede, prosessaktivere, skrive uttalelser i et stort antall saker ved søknad og klage, stå ansvarlig både ovenfor part, administrasjon, klageinstans, og i ytterste konsekvens fremstå i en rettssal. Stor variasjon i oppfølging i PPT, men i snitt radikalt økt tidsforbruk på sakkyndig vurdering. Ny-ekspertismen er en klinisk arv. Vi må ha en rolledebatt, erkjenne at overordnet sakkyndighetsrolle er et ferdighetsfelt vi ikke er trent på, og trolig ikke bør ha.
3. Vurdering av innhold.
Innholdsrådgiving har vært en av PPTs meste sentrale oppgaver. Den forsterkede sakkyndighetsrollen styrer oss over på vurdering av foreliggende innholdsdokumentasjon, og uttalelser til rene sakbehandlingsformål. Vår profesjonelle sakkunskap bør bidra klarere til å kartfeste arbeidshypoteser i de spesialpedagogiske oppleggene, og til å flytte innsatsen over fra symptom- til årsakssiden:
a) Individuelle planer.
Den tidsaktuelle fokusering på planutvikling plasserer PPT sterkt i bildet. Det blir som oftenst en temmelig generalistisk kvalitetskontroll av flittige læreres 4-M beskrivelser, med opplisting av detaljer som øker planvolum og legitimitet. Men PPT bør unngå en for sterkt regulerende rolle; vi er rådgivere. Dessuten er den dagbokflinke og fullplanlagte lærer ikke alltid et bedre tilbud enn den impulsivt-skapende. Derfor må PPTs vurdering av innhold omfatte helhetlige og dynamiske faktorer. Hvor mange planer på 3-4 sider godkjenner PPT ikke?
b) De ”små” behov.
I 10%-gruppen går kvalitative behov oss hus forbi; hvilken vekt gis likeverdsopplevelsen hos g/ng-eleven? PPT må ikke prioritere seg bort fra en minimumsinnsats her.
c) Alternativ opplæring
Mønsterplanen gir vide rammer for innovasjon, men i praksis brukes mulighetene skandaløst lite. Verst går det ut over elever med en annen legning enn skolens normalprogram er innrettet for. Her er det langt mellom PPT på banen som innholdsskapere, selv om vi jo skal tilrå oppleggene. Skoledirektørene sikrer ikke at ”alt er prøvd”. Alternativ opplæring i ungdomsskolen underprioriteres som spesialpedagogiske tiltak; grunnskolen er ikke tilstrekkelig opptatt av å gjøre gagns menneske av de som går trett og avviser fellestilbudet. PPT gjør neppe nok for å hjelpe foreldre, lærere og kanskje seg selv over angsten ved å forlate skolefellesskapets tradisjoner. Til gjengjeld strekker opplæringsinnholdet seg ganske langt over mot helsetjenestens ansvar, særlig i førskolesektoren. PPT er blitt et reseptblokk-tiltak. Det er ønskelig å utvide tverrfagligheten.
d) Arbeidshypoteser.
Engstelsen for å feile har redusert de teoribaserte innholdsprosjekter. PPT’s tverrfaglige kompetanse skal tilføre pedagogikken et spenningsfelt der arbeidshypoteser utprøves og evalueres. Innen visse grenser er det bedre at noe mislykks enn at intet prøves. En utfordring vi bør prioritere fremfor å slite ut stemplet for godkjenning av ufarlige planer !
e) Bare reparasjon?
I den virkeligheten tjenesten til enhver tid må forholde seg til, bør vi kunne orientere spesialpedagogisk innhold noe mer på generelle årsaksforhold og kollektive tiltak.
4. Vurdering av omfang.
Dette ansvaret bør flyttes fra en personlig subjektiv til felles faglig-normativ referanseramme. Nedenstående diskusjon er en rekvisisjon for rasjonell behandling av den.
a) Timetallsangivelse.
PPT var den sentrale nøkkel til å skaffe ”B”-timer fra skoledirektorene. Vi hadde få betenkeligheter ved å konkretisere timetall i enkeltsaker. Så sent som i nr. 6/89 definerte Akershus PPT seg bort fra timetallsangivelse. Ny forskrift ’89 tillegger PPT vurdering av omfang. For noen kontorer betyr dette å fastlegge, andre vil heller illustrere, gi diskusjonsrammer og justeringsretning, støtte eller avvike. Tallfesting av behov konfronterer oss de sikkerhetsmarginer vår vurdering har, samme sak kan variere +/- 20%. Det er ikke godt nok.
b) Hvem omfangsvurderes?
Lov og forskrift gjelder de største behov (§ 8.6) og voksne. Etter forvaltningsloven kan det klages på alle tilbud, og det kan aktualisere sakkyndig vurdering selv av 1 t/u. Tilbudsforsømmelsene i 10%sektoren kan bli store. Metoder vi bruker for omfangsvurdering bør gjelde ethvert behovsnivå.
c) Måleenheter.
Meget varierte organiseringsmodeller skaper behov for en regnemåte. Reelt behov i forhold til reell dekning kan mer presist vises ved 1) minuttregistrering av etterspørsel fra elev og tilbud fra lærer i elevens reelle opplæringssituasjon eller ved å 2) registrere aktiviseringstid (oppmerksom – selvstendig utøvende – assistert/ledet – passiv). Slik metodikk kan objektivisere en likeverdsvurdering.
d) Det psykometriske alternativ.
Norsk skole er fortsatt på verdenstoppen i testfobi. PPT unnlater å utvikle og bruke normerte prestasjonsprøver. Akershus PPT har foreslått kriterier (nr. 6/89) for å avgrense enkeltvedtak ved 2 ½ års pedagogisk retardasjon, men overlater dette til subjektiv vurdering. Både diagnostikk, målstyring og omfangsvurdering vil dra nytte av en metodeutvikling. .
e) Normerte behovsbeskrivelser.
Skoleverkets egen sensurmetodikk bruker vurderingskriterier (bl.a. utarbeidet ved for-sensur) og type-besvarelser (utgis etter sensur). For vårt felt kan det foreslås utarbeidet en manual med f.eks. 100 stiliserte kasus, fordelt på 9 behovstyper x 9 omfangsnivåer. Beskrivelsen kan inneholde sentrale individuelle trekk, men også relevante momenter i opplæringssituasjonen. Manualen kan brukes etter robotbilde-prinsippet både i kontorintern vurderingstrening, som bevisstgjøring av lokale vurderingsavvik, som referansedokument i lokalt rådgivingsarbeid, som målrelateringsgrunnlag og statistisk materiale. Når formålet er å vurdere omfang, kan typebeskrivelsene gis enkel utforming (1 side). De kan være egnet for databaser (PP-tjeneren), noe som vil lette oppdatering. Sikring av vurderingspålitelighet og referanserammer i de svakeste PPT-ledd bør tilsi at et manualprosjekt vurderes.
f) Vurderingssamarbeid.
Større kontorer har muligheter for å øke sikkerheten i omfangsvurdering ved to uavhengige gjennomgåelser både av dokumentasjon og lokale momenter. Jfr. også skoleverkets sensurmodell. Regionalt arbeidsseminar kan gi samme effekt. Her kan også innholdsvurdering stimuleres og stabiliseres. Små kontorer bør oftere ta initiativ til slike samlinger. Vurderingssamarbeid av denne type gir en særlig støtte i saker der omfangsvurderingene i underlaget er forskjellig. Kompetanseutveksling bør drøftes.
5. Formell sakkyndighet.
Etter mitt syn er den nåværende klageordning ufullkommen og lite rasjonell. Den sorterer ikke det individuelle og det prinsipielle, den er dokumentorientert og ikke realitetsvurderende, dens sakkyndighet er formalistisk, ikke dynamisk. Klageinstansen uttaler seg om enkeltsaker, ikke om den presedens avgjørelsen evt. gir for likeverdig tilrettelegging i opplæringsmiljøet rundt enkeltsaken. Det er betryggende at den nåværende klageordning fullbyrdes på et høyt etatsplan (skoledirektørene). Der er det ofte et klart behov for sakkyndig bistand både i en sorteringsoppgave og i saksutredning. I formell klagebehandlingssammenheng bør dette skje med frikjøpt og helst sertifisert personell. Dette kan utvikles som en spisskompetanse styrt av etaten (PPTs utviklingssenter) eller av organisasjoner (forum for sakkyndige psykologer). Privatisering kan være en god medisin for sakkyndigomanien i PPT. Til slutt et par ord om den evt. sakkyndiges mandat i en klagebehandlingssak. Formelle saksbehandlere trenger nok hjelp til å fortolke og vurdere sakens aktstykker. Men en ”rettslig” behandling kan omfatte både åstedsbefaring og en handlingsorientert analyse, der nytt materiale frembringes. Evt. sakkyndige i klagesaker bør derfor kunne forfølge relevante spor.
6. Sammendrag.
PPT har et allsidig rådgivingsansvar i hele den spesialpedagogiske sektor. Sakkyndig vurdering av de største behov er blitt fokusert over alle måter de senere år. Administrative og juridiske momenter gir et svekket PPT ny status, men dette skaper ubalanse i helhetsansvaret, og kollisjon med rådgiverrollen. PPT bør styrke sin kvalitative hovedrolle som innholdsforsterker. Tilråding av tilbudsomfang i timer foreslås metodifisert. Formell klagebehandling bør nytte særskilt oppnevnte sakkyndige med oppsøkende mandat.
*** neste utdrag ***

1995:1 FOU-erfaringer
"Evaluering av forsknings- og utviklingsarbeid"
Innlegg på seminar for FOU-prosjektledere Sanner 18.1.95. Utdrag.
Forskningsbevilginger i PP-sektoren har vært total mangelvare. I aktuelle "Det spesialpedagogiske utviklingsprogrammet 93-95" har vår sektor i O/A sendt inn 92 søknader, kun 15 er utvalgt. Jeg er anmodet om å fokusere spesielt på evaluering.
Et hovedproblem er at bidragene ikke henger på et nettverk. Ukoordinerte, små prosjekter er "interessante", og tilfredsstiller lokale behov, men flytter sjelden grenser. FOU nå likner Forsøksrådets prosjekter på 60-tallet; økonomiske tilskudd ga utøverne stimulans, men utfallet ble ofte falsk positivt. Siden kommunene skal bidra, prioriteres de nære problemstillinger. Et eksempel: kommunene avviste å legge egenandel i en pott for mer overordnede prosjekter.
FOU gir en klar utdanningsgevinst. Men dimensjonering er et problem. Også akademiske miljøer er seg selv nok. Det går ut over kvalitet og relevans. Programmet omfatter nå 328 prosjekter, inngår i en storgruppe på ft. 1000 i database for "skoleutviklingsprosjekter" *). Av de 328 finnes "PPT" nevnt i 200, meget få gjelder tjenesten selv, i de fleste er PPT samarbeidskontakt.
Særtrekk i anvendt samfunnsvitenskap er de små tendenser, ofte bekrefter 20 rapporter et fenomen, 30 avkrefter. PPTs folk har relativt høy selvjustis, følger "guidelines". Men vi må ta sterkere ansvar for anvendt saklighet. (VIST 5 påstander).
Etikk og statistikk: Jfr. akademiske disputaser med opponenter, gjennomgår for og imot. Rapporter skal synliggjøre, men unngå egotripping og premature funn. Eksempel fra med. forsk. er 892 prosjekter, som få har hørt om ! Våre prosjekter i OA skal tilfredsstille SUOAs kriterier, de er ok. Metodikk: Null-hypotesen er basis, forutsett at du ikke har funnet noe. Reliabilitet etableres hvis vi kan finne det samme i nytt forsøk. Ofte nøyer vi oss med kunstig å dele nåtidsforsøket (split-half), sjelden gis ressurser til re-test over tid. Og så glemmer vi forbehold, bla. om sjanse-feil. Validitet vises hvis vi vet hva vi har funnet, men kriteriemålet er ofte det største problemet.
Evaluering av egne FOU-prosjekter ble referert (se Assistenter i grunnskolen). Referansekasus for sakkyndig vurdering: Metodisk "håpløst" prosjekt. Egen-evaluering i akademiske bransjer er uvanlig - spesielt i empirisk form. Blindurdering : konkurrere med skjønn på like vilkår. Endret situasjon med databehandling teknisk. Kan PPT nyttiggjøre seg moderne teknikk ?
PS: *) Basen med 955 prosjekter er visstnok bortkommet pr. 08; jeg har kopi!
*** neste utdrag ***

1995:2 Exit tidlig skolestart
Exit tidlig skolestart- efterskrift over PPT og evnerike elever Artikkel i Skolepsykologi 5/95 S. 7-14
I salderingsfasen 94/95 av ny lov droppet Stortinget adgangen til tidlig skolestart, gjeldende fra ’97. Uten debatt. (Man så at generell skolestart for 6-åringer ville gi noen 5-åringer inn i skolen). Det er et brudd på løfte om opplæring etter evner og anlegg. PPT svikter sin rolle ved ikke å markere seg. Etter dr.avhandling ’70 av A. Hofset er faglig arena omtrent fri for analyse av området evnerike. PPT er taus om individuelle forskjeller for ressurssterke, og kan ikke en gang enes om beskrivelse (i brosjyre). Lærere rangerer evnerike som nr. 34 blant problemer de forholder seg til. Fagpresse og media har minimalt med stoff fra arenaen. Aktuelle foreldre finner liten støtte. Spesialundervisning gis ikke til evnerike, evt. klage vil trolig bli avvist, og FOU-midler vil ikke bli prioritert for arenaen. Dispensasjoner for førtids utskriving sitter langt inne. Førtidsgruppen er halvert fra 1168 i 1977 til 509 i l993, og utgjør ca. 1% før loven trer i kraft 97. Blant årsakene er redusert identifikasjon pga. nedlagte skolemodenhetsundersøkelse, utbygde barnehager og generelt formidlede signaler til foreldre.
Efterskrift:
Artikkelen oppfordret PPT til å gi innspill, men bare to linjer ble registrert. Imidlertid gjeninnførte dep. en begrenset inngangsbillett få år etter.
Mer: Fulltekst utlagt annet sted på denne hjemmesiden.
*** neste utdrag ***
1995:3 Referansekasus for sakkyndig vurdering.
Utdrag av FOU-rapport. (Det spesialpedagogiske utviklingsprogrammet ’93-’95)
Utdrag av sammendrag:
Referansekasus er et utvalg kollegavurderte malbeskrevne søknader om spesialundervisning. De kan gi holdepunkter for sakkyndig vurdering i PPT. Kasushefte og en praktisk brukerhåndbok utarbeidet jan ’94. Brukt som "selvtest" kan hjelpemiddelet bidra til å stabilisere vurderinger. Faglige kommentarer til enkeltsakene, og statistiske beregninger som kan øke innsikt i sakkyndig arbeid.

Fra l990 skal PPT vurdere innhold og omfang av spesialundervisning i enkeltsaker.
Tjenesten selv vet at vurderingene varierer mye. Metodiske holdepunkter er ønskelig for å øke profesjonell sikkerhet. I prinsippet bør samme sak vurderes likt av alle sakkyndige. Et representativt saksutvalg vurdert av mange kolleger kan brukes som "selvtest" . Fagpersoner som konsistent og klart tilrår flere eller færre timer enn referansegruppen, vil få holdepunkter for aktiv revurdering av eget tilrådingsnivå.
Efter en forprøve des. ’92 ble 3 sett a 18 kasus ferdigstilt og vurdert av 47 sakkyndige på Østlandet i ’93. Foreløpig rapport jan. ’94 bekrefter variasjoner, og tilrettelegger for praktisk bruk av mål og annen informasjon.
Materialet tar 4-6 timer å anvende. Det begrenset deltakelsen fra en hardt presset PPT, men fikk prinsipielt god mottakelse. Sakkyndighet er en kompleks ferdighet, som neppe kan måles lettvint. Metodens "salgbarhet" blir en balanse mellom det enkle og seriøse.
Øvrig utdrag av FOU-rapport 1995:

2. KASUSHEFTET
Veiledning, indeks og svararkmastere innleder presentasjon av 3 sett á 18 kasus, hver enkeltsak presentert på 1-2 sider. Veiledningen har et moderat presiseringsnivå, og gjennomgåelsen tar ca. 15 min. En "test" innebærer vurdering av ca. 15 kasus og utfylling av svarark, for hver sak ca 20 min. Timetallsvurdering og faglige kommentarer føres på svarark, som legges til grunn for resultatberegninger.
Kasus er halvstandardisert ved 4 maler, bygget opp med
- problemtype; indeks, inntil 4 behovsformer
- kort beskrivelse, inntil 250 ord
- sjekkliste; sentrale elev- og systemfaktorer skjematisert og gradert
- tilleggsfaktorer og beskrivelse (rapporter, tester, uttalelser)
(eksempler er ikke inntatt her, regnes som test-items APA level C med innsynsbegrensning)


3. HÅNDBOKEN
Bruk med forskningsforbehold, begrenset til PPT. Understreket at beregninger
- ikke må oppfattes som "regional standard"
- ikke legges til grunn forvaltningsmessig i reelle enkeltsaker som ligner
Underavsnitt:
3.1 Forarbeider., 3.2 Utprøving I., 3.3 Andre formål, 3.4 Materialet, 3.5 Beregninger (3.5.1 Omfangsnivå beregnet på flere måter; 3.5.2 Tabell og skala; , 3.5.3 Oppfølgingsgrupper. Validering;, 3.5.4 Profiler, - omfang; 3.5.5 Profiler, - vurderingsstabilitet; 3.5.6 Utvalgsfaktorer; 3.5.7 Reliabilitet - split-half .75 - .85 i de tre settene; -20% sjanse for større enn 40 prosentilverdiers forskjell i resultat ved nye "test". 3.5.8 Infokvantitet og vurderingstvil. Hvor viktig er info-mengde i sakkyndig vurdering ? Tvil ble oppgitt for ca. 1/3 av sakene, oftest med infomangel. 3.5.9 Ressursuttrykksform. PPT uttrykker sin omfangstilråding forskjellig. Eksempler:
- deltaker 06 fyller ut 80 % av kasus med et B-timetall alene
- deltaker 49 fyller ut 80% av kasus med et 10% (A,T,S)-timetall alene.
Fellesnevner tilstrebet i veiledningen.
3.5.10 Assistenttilråding. I gjennomsnitt 28% av kasus, med variasjon fra 0 til 56%.
3.6 Samlet vurdering av kasus: Gjengitt i egen sektor av håndboken er
-søknads- og tilrådingstall i reell sak
- fordelingsstatistikk
- tvil ved omfangsvurdering
- faktorer som avgrenser og forsterker behovet i saken
- fri kommentar til omfang og innhold (gir et omfattende og variert bilde av PPTs metodiske tenkning i spes.ped.saker. Verdi som faglig idebank og orientering til nyansatte).
3.7 Anvendelse 3.7.1 Fagpersonbasert nivåjustering: Anbefales deltakere som har fått påvist store avvik. Fremgangsmåte og eksempler vist. 3.7.2 Modellbasert nivåberegning: Fp finner 1-2 testsaker som ligner mest egen enkeltsak, og beregner sitt gjennomsnittsavvik for mange slike sammenlikninger.

4. VIDEREFØRT ARBEID VÅREN ’94
4.1 – 4.12. Gjengis ikke her. De fleste planpunkt ikke fullført/ ikke rapportert pga. stopp bevilgning.

5. EVALUERING
Løpende kommentarer har vært svært positive både til ide, tiltak og metode, selv fra kolleger som er lite empirisk orientert. Innvendinger knytter seg til tidsforbruket og teknisk/språklig tilgjengelighet.
5.1 Generell deltakerevaluering er gjennomført ved enkelt spørreskjema (25 spørsmål, Likertform 5-valg). Her gjengis avrundede foreløpige tendensutdrag:
-75% er enig/helt enig i at målt t/u er rimelig på linje med selvbildet
- 90% antar at variasjonene i PPTs tilrådinger kan være så store som vist
- 55% synes at kolleger med store avvik bør gjøre noe med det
- 50/50 for tvil og tro på presentert nivåjusteringsmetodikk
- bimodal reaksjon på tidsbruk, veiledning, infounderlag
- 75% finner kollegakommentarerne og evt. systematisering interessant
- 75 % vil drøfte tilbakemeldingene aktivt
- 55% vil anbefale opplæringsbruk (ingen imot)
- 60% kan nyttiggjøre seg hjelpemiddelet i dataform
- bare 15% har overskudd til å bidra med egne kasus
- 100% mener at egen-evaluering i PPT bør tas alvorlig

5.2 Evaluering fra avviksgrupper: (få innspill mottatt)
5.3 Egen-evaluering etter foreløpig videreføring:
For å sitere håndbokens evalueringsavsnitt: Mer usikkert er det om PPT, med evt. godkjent hjelpemiddel i hånden, vil anvende egen medisin på egne problemer.
Original c/o: Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus
*** neste utdrag ***

1995:4 Puslespill; Kan sakkyndiges tenkning illustreres?
Sakkyndig vurdering av timebehov: Utprøving av et ”Bit-for-bit” infospill med timeoverslag.
Ad hoc FOU-prosjekt 24/93
I hovedprosjektet (Referansekasus--) ble kollegavurderte eksempler på elevers behov brukt som praktisk hjelpemiddel for å redusere variasjoner i sakkyndig vurdering av timebehov.
Som ledd i forståelsen av variasjoner kan det være nyttig å illustrere hvorledes de sakkyndige tenker når de får og bearbeider aktuell informasjon i saken.
Som enkleste tilnærming tilrettela vi et enkelt puslespill laget i papp.
- 30 biter var påført sentrale info-felt (saksrelevante faktorer)
- Under hver bit ble det gitt litt reell info i saken.
- Utøveren tar opp bit for bit valgt i sekvens etter egen faglige tankegang.
- For hvert valg noteres valgrekkefølge og overslags-endring av tilrådd timetall på svarark, etter 10 valg også en midtverdi (M).
Det ble laget to slike kasus-puslespill med info dels gitt i skalert form (eks Atferd= under middels), dels korte verbale stikkord, samt et kort sammendrag av "anamnese". Enkelte info-felt ga valg på "fordypning" ved tilleggsinfo.
De to demoversjonene ble fremlagt for 12 sakkyndige PP-ledere som "apetittvekkere" under et fagmøte, i en stemning av positiv holdning til eksperimentell øving. Svarak var kodet for anomymisert tilbakemelding.
Innen tidsramme på ca. 15. min. rakk de fleste å foreta 12 valg. Etter dette antall valg synes også timeoverslaget å ha stabilisert seg på et tall eller med liten variasjonsmargin hos de fleste deltakere.
I forhold til prosjektleders forventning brukte deltakerne noe mer tid på færre faktorer, og timeoverslaget ble gitt med mindre spredning. Dette kan indikere at sakkyndige, tross stor info-tilgang, i realiteten vil fordype seg i et rimelig antall faktorer, og at når et behovsinntrykk først er formet, endres det lite (jfr. karaktergiving i skolen).
Svartendenser illustrerte sekvenser i timetallsvurderinger og preferanser i infovalg.
De fleste tenkelige reservasjoner kan rettes mot innhold og utfall. Spesielt kommer kvalitative momenter dårlig ut i en forenklet, standardisert og graderingspreget infopresentasjon. Det er også empiriske tilnærmingers generelle svakhet. Likevel synes et enkelt spill som dette å kunne bidra til at sakkyndig resonnement konkretiseres.
Efterskrift
Som sidespor i et FOU-prosjekt var det beskjedne midler til dette, og forsknings-satsingen bla. for PP-sektoren i 90-årene ble ikke tilført nye midler. Vi gjorde forsøk på å få f.eks. KUF interessert, men fikk ikke tilbakemelding. Som kommentert under hovedprosjektet vil videre utvikling av slike metoder ihvertfall kreve at PPT selv, eller andre sakkyndighet-sektorer, viser interesse for hjelpemidler av denne og tilsvarende typer.
*** neste utdrag ***

1996:1 Assistentfunksjonen i grunnskolen. FOU-rapport.
FOU-prosjekt 6/94 / Statens utdanningskontor i Oslo/Akershus rapport 1996 32 s.
Utdrag av kapitler:

3.2 KARTLEGGING I OSLO OG AKERSHUS
3.2.1 Sammendrag
Assistentfunksjonen i grunnskolen er kartlagt i Oslo og Akershus ved spørreskjema utfylt av rektorer for 504 elever, og ved personlige data fra 170 assistenter som også dokumenterte detaljer i arbeid med 277 elever . Gutter er ennå mer overhyppige blant assistentelever enn i spesialundervisning generelt, 75% i vårt utvalg. For atferds- konsentrasjon- og tilpasningsvansker utgjør de over 90%; det bekrefter en betydelig skjevhet. Assistenter er hyppigst på lavere trinn og reduseres gradvis med årene. Vi fant størst økning for "nye" elevbehov som konsentrasjonsvansker. Faglig legitimering er rimelig god, og PPT trekkes sterkere inn. Ønskelige funksjoner og styrke hos assistentene overlapper pedagogisk fagfelt. De fleste asistenter er kvinner midt i livet, - 22% er menn, mest yngre. Som gruppe synes de godt kvalifisert i utdanning, livserfaring og feltrettet interesse. Mange er stabile, trivselen er meget god, men noe bedrede vilkår etterlyses. Hverdagen i elevsaker og tendenser i takling av undergrupper i materialet illustreres ved handlingsranglister. Inntrykk og indekser gir konkret grunnlag for drøfting av funksjon.

3.3 ASSISTENTBRUK I ENKELTSAKER. REKTORS OPPLYSNINGER.
3.3.1. Sammendrag:
- Som ledd i en generell undersøkelse av elevassistenter i Oslo og Akershus, besvarte rektorer fra 140 skoler spørreskjema for 504 elever om assistent-tjenester og andre tilbudsforhold.
-75% av assistentelevene er gutter. Assistenter er vanligst på lavere trinn (20%), og anvendes gradvis mindre med årene. Gutter får langt oftere (over 90%) hjelp for "nye" konsentrasjons- og atferdsproblemer. Disse oppfatter rektorene noe oftere som hovedvanske. For klassiske handicaps er kjønnsfordelingen jevnere.
Gjennomsnittlig assistenthjelp pr.elev er i dette utvalget 9 timer i uken, på toppen av ca. 6 tilleggstimer. Assistentene er inne i de mest ressurskrevende sakene; til sammenligning er gjennomsnittlig enkeltvedtaksnivå ca. 5 t/u i Akershus og ca. 3 t/u i Oslo.
- Vedtak om assistent oppgis å være legitimert på kommunenivå for 75% av elevene.
- Behov for hjelp foreslås oftest av lærerne, som også gir mesteparten av veiledningen.
- Rektorene vurderer assistentfunksjoner som mest fokuserende og læringsorientert, med kvalitetskrav til fasthet i signaler og pedagogisk interesse.
- Størst effekt ansees å være at elevene får organisert seg og blir holdt i balanse i læringssituasjonen

3.4 ASSISTENTENES PERSONLIGE BAKGRUNN OG JOBBFORHOLD
3.4.1. Sammendrag
Som ledd i en flersidig FOU-undersøkelse av assistenter i Akershus og Oslo, besvarte 170 (antatt 32% av alle) et spørreskjema om personlig bakgrunn og jobbforhold.
- Som gruppe er de overveiende kvinner (78%), 41 år gamle med nesten 3 års videregående skole og 10 års erfaring i arbeid og/eller hjem. Halvparten hadde ca. 1½ års videre utdanning. 22% var menn, 26 år, i en annen livsfase.
- De fleste (85%) har lang praksis (6,7 år), men bare 38% er fast tilsatt. Elevassistentjobben utgjør gjennomsnittlig ca. halv stilling; få har full. De fleste kombinerer med fritidshjems- og annen jobb i systemet.
- 42% av assistentene har tanker om videre utdanning, mens 34% er innstilt på fortsatt assistentarbeid.
- Interesser, utdanningsvalg og praksis synes klart rettet mot skole og sosialt arbeid.
- Assistentene trives meget godt. Bedre lønn, veiledning og tilsettingsforhold er på ønskelisten.
- Lærer er hovedkanalen for elevinformasjon og veiledning.
Det fremtrer etter vår vurdering et klart inntrykk av at assistenter er en velutdannet og livs-erfaren gruppe. Det tilsier at anerkjennelsen bør oppgraderes innen profesjonell samhandling

3.5. ASSISTENTENES HANDLINGER OG OPPLEVELSER. 3.5.1. Sammendrag
Som ledd i en generell undersøkelse av assistenter i Akershus og Oslo, besvarte 170 assistenter skjema der forekomst av 100 handlinger og opplevelser i arbeidet med 277 elever ble gradert.
- Hyppighetssortering av svarene dokumenterer assistenters generelle handlings-repertoar. Forskjeller i hjelp til gutter og jenter synes tydelige, og illustreres i en annen liste.
- En foreløpig indeks plasserer assistenthandlinger i en praktisk/pedagogisk skala.
Analyse av handlingsbeskrivelsene kan øke forståelse av assistentenes funksjon. Det gir også konkretisert grunnlag for diskusjon om ansvarsområder for lærere og annet personell
Se også brosjyre 1996:2
*** neste utdrag ***

1996:2 Assistentfunksjonen i grunnskolen: Brosjyre. Mai ’96, 8 s.
Utdrag:
Funksjonen er lite kartlagt. Utvikling av kurs og tilbud innen lærlingloven var i gang. Årlig tilsetting kommer sent, instrukser er sjeldne. Vanlig med ca 1/2 stilling. Brukes til mange formål, men innen enkeltvedtak legitimeres det formelt. Pr, ’95 betjente ca. 5000 personer en ressurs som tilsvarer ca. 4% av samlet personale i grunnskolen. Andelen økte ca. 15% pr. år.
Utvikling av bruk fra tidligere vs. funksjonshemmede til sos-em.vsk. med overhyppighet gutter. Elever med assistent får i snitt 9,5 assistenttimer og 6 spes.ped.timer. Stor variasjon i bruk kan tilskrives søknadskultur. Forbruk er varig for PU, halveres kl. 1-6 for øvrige behovsgrupper.
Assistentene er ca. 80% kvinner, snitt 43 år med familie og barn, menn vesentlig yngre. Positivt kompetansebilde med relevante fritidserfaringer og yrkesinteresser.
Hva gjør de? Rektorene vektlegger fokuserende og læringsrettede oppgaver. Assistentene bør vise fasthet i signaler, hjelper elevene til å organisere seg og holde seg i balanse i arbeidssituasjonen. Bærebjelken i assistentenes yrkestrivsel er elevenes positive respons. De vil arbeide fra sidelinjen, og ikke “kravle på ryggen” av eleven. I praksis finner de sine oppgaver ut fra direkte situasjoner og ”taus kunnskap”. Dette er sjelden nedfelt i IOP. Ofte overtar de lærerfunksjoner. PPT og tillitsvalgte mener dette er greit for tilsyn og sosial oppklaring, men ikke for undervisning og sosial bearbeiding. Et bedre forventningskart trengs.
Blant aktuelle problemstillinger nevnes drøfting av profesjonsbalanse, og erkjennelse av at hovedgruppen husmødre er en ressursgruppe som må tas godt vare på. Assistenter utøver praktisk opplæring, som må ha undervisningsstatus. Formalia som konvertering, veiledning og omveksling er ulikt taklet. PPT’s assistent-tilråding varierer mye.
Det er stort behov for videre forskning på området, men både bevilgninger og overskudd til datarespons er mangelvare.
Mer (brosjyre fulltekst annet sted på hjemmesiden)
*** neste utdrag ***

1996:3 Kasuskartotek – et hjelpemiddel for vurdering av timetall.
Kasuskartotek i kortform.
FOU-prosjekt 3/95 SUOA. Utdrag av rapportutkast.
PPTs sakkyndige tilrår og legitimerer enkeltvedtak for grunnskolens spesialundervisning. Den faglige vurderingen er sterkt skjønnsbasert, og tjenesten erkjenner en variasjonsproblematikk. Utvikling av metoder for å stabilisere skjønnet er ønskelig.
Pga. tidsbrukskravet i ”Referansekasus” (24/93 se ref) ble en sterkt forenklet screeningutgave drøftet h.94/v95. Konkretiseringen av denne viste at krymping av saksinfo fremmedgjør og neppe appellerer til PPT. Vi endte opp med et moderat forenklet kasuskartotek, der hver enkeltsak er beskrevet i 1 sides mal med detaljer for 15 nøkkelinfo. Her vil fagperson kunne lete i kartoteket etter kasus som har flest mulig likhetstrekk med et utvalg egne saker som er under aktuell vurdering. Bruk ble tilrettelagt for modellbasert justering. Gjennomsnittlig timetall i de identifiserte kartoteksakene kan da være en indikasjon for tilsvarende gjennomsnitt i egne saker. Justeringen av egen praksis kan så følge de prinsipper som er lagt til grunn ved skolens anvendelse av normerte prøver.
For å øke antallet “gode treff” anså vi det nødvendig med minst 500 saker i kartoteket. Bare 69 kom inn v. 96. De ble supplert med rekonstruksjoner fra hovedprosjektets 54 og saker med begrenset info fra andre kilder (assistent-elever (N=504), klagesaker ved SUOA’96 (N=112), i alt N=739 ). Nøkkelinfo var: Kjønn og alder / Hoved- og tilleggsvansker / Status og kapasitet / Funksjonsrelaterte elevfaktorer / Elevens styrke / Utredningsnotat / ILP/IOP-satsing / Klasseressurser (andre timer) / Signaler skole/systembehov / Antatt organisering / Tilrådd sum tilleggstimer og assistenttimer / Tilrådd assistenttimer / Tildelt sum tilleggstimer og assistenttimer / Andre ressurser (10%) / tillegg fra skolens ramme / Merinformasjon – alle faktorene med enkel graderingskoding. Fordelingen på disse ble analysert og sammenholdt for alle deler av materialet. Materialet var i så måte på vei til å bli funksjonelt. En enkel veiledning eksemplifiserte utregning og konkret anvendelse. Rent praktisk ble sakene lagt inn i windows kartotek (3.1), som gjorde søking lett for brukerne. I prosjekttiden kom win 95 uten kartotek, og søkeopplegget måtte evt. endres.
Vegring mot å krympe og kategorisere saker ble registrert også for Kasuskartotekets informasjonsmengde. Søknad om styrking ved betalt innlegg av nye saker og videreføring av prosjektet ble avslått. Datatilsynet krevde tidsbegrenset konsesjon til tross for full anonymisering. Prosjektet ble derfor avbrutt.
Tjenestens motivering for å sette av tid til å anvende empirisk kvalitetssikring av egen skjønnsfunksjon bør opp til debatt. PPT har stor frihet til å velge eller lederdefinere rammer for dette. Vi utfordret til etisk kommentar uten å motta prinsipielle svar. Det bør vekke almen profesjonell bekymring.
*** neste utdrag ***

1997:1 Er klagebehandlingen pålitelig?
Ulikheter mellom saksbehandlere: Intern evaluering ved SUOA
Som ledd i intern evaluering ved SUOA vurderte 4 ansatte i jan. 07 inntil 9 tidligere vedtak i klager vedr. spesialundervisning.. Avslagsprosenten var om lag like høy som i opprinnelige vedtak. Timetillegget ved medhold ble imidlertid høyere. Nye vurderinger varierte fra 0-41% dekning av forskjellen tilrådd : tildelt, mot 7% ved opprinnelig saksbehandling. På konsekvenssiden er dette en vesentlig påvisning. Variasjonene kan være større ved andre SU-kontorer med mindre bemanning og saksvolum. Nye vedtaksbegrunnelser ble laget. Sammenstilling sak for sak i parallelle spalter viste stor variasjon i personlig stil og vektlegging. Utformingen syntes noe situasjonsbetinget her som ved ordinær saksbehandling. Drøfting på dette grunnlaget kan gi erfaringer med samordning av begrunnelser og resultat. Et vurderingsskjema ble også utfylt for hver sak. Hovedvanske ble ulikt oppfattet i ca. 16% av sakene. Vektlegging av statistisk informasjon ved tolkning av likeverd er et satsingsområde ved SUOA, men konsistent og riktig bruk bør følges opp. Dokumentkvalitet ble vurdert litt høyere ved kryssvurderingen enn i hovedmaterialet for øvrig, og kvalitetsrangeringen ble stort sett bekreftet. Internt samsvar i kontorets kvalitetsvurderinger var moderat. Flere vurderinger av samme saker må generelt anbefales for utpregede skjønnsavgjørelser som ved klagebehandling av spes.ped. tildelinger. Kryssvurdering er også en ønskelig trening for saksbehandlere, og vil ofte avdekke presiseringsbehov. Forsøket var beskjedent, men bekrefter at personfaktoren ved klagebehandling bør utjevnes. (Også kort referert i brosjyre 1997:3+)
*** neste utdrag ***

1997:2 Klager på vedtak om spesialundervisning.
Evaluering av saksbehandlingen ved Statens utdanningskontor i O/A 1996. Klageregistrering i GSI og ved Statens utdanningskontorer nasjonalt. Kompendium: delanalyser innen en helhetlig ramme. SUOA 150397 168s.
Merk: Utdrag av kompendiet finnes i brosjyre med målgruppe SU-kontorene og KUF (se 1997:3). Delundersøkelse re ulikheter mellom saksbehandlere er referert i 1997:1. NB! Utdraget nedenfor er basert på sammendrag i avsnittene. Kvalitet i analysene varierer. Prosjektleder er ansvarlig for vurderingene.
Våren 1996 iverksatte SUOA v/ avd.leder Rune Dahl internvurding av klagebehandlingen for enkeltvedtak i spesialpedagogisk sektor. Stein Schiøll utførte drøyt ½ årsverk bla. som forlengelse av prosjektarbeid vedr. sakkyndig vurdering.. Delundersøkelsene er innplassert i et helhetlig analysekonsept. Utredningen ble ikke fullført pga. manglende tid og ressurser i etaten. Materialet gir likevel et betydelig grunnlag for drøfting og vurdering av tiltak for en generelt bedre klagebehandling. Det ble laget sammendrag til SUOAs tilstandsrapport 96/97.
Blant hovedavsnitt i kompendiet nevnes her:

2.4.3 DOKUMENTER. TYPER, ANTALL OG SIDETALL (7 sider).
Anonymisert og kopiert 1691 sider for 849 enkelt-dokumenter i 114 grunn- og førskolesaker. 14,8 sider pr. sak og nesten 2 pr. dokument, 23 dokumenttyper fordelt på skolens, PPTs og lokalt saksbehandlings-område. Prosedyrerelevante ord pr. side er lavt og uoversiktlig. Gjeldende IOP sjelden, IOP-skisser for kommende år levert i 70% av sakene, i liten grad "godkjent" av PPT. Få PPT-utredninger, mest eldre. Lokal behandling av klage dokumentert i 62%. Ressurstall og begrunnelser med vedtaksrelevans fra kommunene ufullkomment presentert. Fyldigere dokumentasjon i 13 voksensaker.

3. KLASSIFISERING AV MOMENTER I KLAGEVEDTAKENE (32 s)
Vedtakenes fri tekstdel utenom malformuleringer følger disposjon der partenes klage, PPT og kommune siteres, utdanningskontoret gir vurdering. - Fritekstdelens vurderingsmessige helhet er ofte vanskelig å få tak på. Klagerens utgangspunkt er referert i de fleste sakene, mens PPTs og kommunens premisser mangler i ca. 30% , 16% mangler SUs egne vurderingsargumenter. - Stor forskjell på fyldigheten i tidlig og sent skrevne vedtak. - Selv i fritekstdelen er forekomsten av standardiserte (like/nesten like) formuleringer høy. Klagerne tar i 67% av sakene utgangspunkt i omsøkt timetall, fremfor tilrådd/tildelt.
I 17 førskolesaker er både klagers og PPTs anførsler om barnets behov sitert langt mer utfyllende,

4. KOMMENTARER OG SPØRSMÅL TIL KLAGEVEDTAKENE SOM HELHET (16s)
Subjektive kommentarer fra prosjektleder bl.a:
-Utforming og vurderinger er ganske ryddige. SU kan likevel gi klagevedtakene en form som utnytter deres effektpotensiale som signal bedre. Mer konkrete vurderingsargumenter vil styrke generell grenseoppgang; -Bruk oftere tilbakesending, sanksjoner bla. i form av foreløpig, oppsettende medhold;
-Lokale faglige dissenser bør kreves oppklart; -SU's vurderinger bør relateres til antatt gjeldende kriterier og føringer, etterlyse og bidra til å definerere prinsipielle holdepunkter. -Tilsynelatende legitimering av tynt eller tvilsomt underlag bør unngås.

4.11 KVALITET I VEDTAKENE (2s)
Vedtakene i 110 fs/gr-saker ble subjektivt kvalitetsvurdert av prosjektleder etter en 5-delt skala der resonnement og konkretisering ble vektlagt. Bare 8% av vedtakene fikk litt over middels eller bedre gradering: Kriterier: 0 = saksbehandlers vurdering mangler helt; 1= en vurdering gitt skjematisk som slutning; “mener at, er” + evt. gradering; 2 = her må det foreligge en litt mer utfyllende eller 2 slike slutninger/ “synsinger”; 3 = forsøk på helhetlig og mer utfyllende kommentar, uten konkretisering; 4 og 5 =fordrer forsøk på relatering av kommentar til momenter i sitater, enten det er logisk, konformt med kjente kriterier eller ei; 5 = krever dertil konkretisering, evt. ved prinsipp eller eksempel. Etaten hadde interesse, men ikke tid å kryssvurdere vedtakene etter slike kriterier.
Viktig: Momentene bør i langt større grad være til å forstå for primæradressaten, de foresatte.

5. ORD I KLAGEVEDTAKENE (3s)
Klagevedtakene er stort sett utformet på 1½ side, der standardformuleringer utgjør hoveddelen. Før sommerferien er det brukt færre ord. Betydelig forskjell i antall ord brukt av saksbehandlerne.

6. KLAGESKJEMA (13 s)
En sides skjema ble utfylt for 84 før- og grunnskolesaker, noe ufullstendig pga. arbeidssituasjonen. 50 vurderingsfaktorer omfattet reg.formalia (9), vansker (13), vurdering av komm. argum. for likeverd (11), tilleggsinfo i enkeltsakene (9), kvalitet i enkeltsakene (8). Spesielle lærevansker og sos-em. vansker er de største behovskategoriene i materialet. Bare 6% av dokumentene generelt vurderes å ha "høy" kvalitet. God kvalitet i dok., særlig for IOP og vedtak reduserer medhold og timetillegg. 39% av avgjørelsene finnes lette, men variasjon fra 21 til 77%. Intensjonene ble ikke oppfylt, men slik registrering anbefales som generelt god rutine.

7. ULIKHETER MELLOM SAKSBEHANDLERE (28s)
Se ref. i 1997:1

8. STATISTISKE ANALYSER:
KLAGEVARIABLER I GSI (15s), UTDANNINGSKONTORENES KLAGESTATISTIKK (11s)
Evaluering av klagebehandlingen ved ett SU-kontor bør i noen grad vise hvor denne står i et helhetsbilde. Tallene for GSI og fra SU-kontorene er tildels lite sammenlignbare og uryddige. Påvisninger og anbefalinger i FUG/KUFs klagesakprosjekt 1994 bekreftes. Flere konkrete forslag fremlegges vedr. kvalitetssikring av foreliggende og fremtidige data. De vil også styrke rettssikring. De vanligste impulser som utløser klager bør identifiseres. GSI-satsingen fortjener at det gjennomføres statistisk analyse av klager i forhold til alle kjente ressursvariabler. Prognostisk potensiale bør utnyttes.

8.3 TIMEPROFILER (4s)
I dette avsnittet illustreres det hvorledes enkle “normalkurver” for klagesaksinformasjon fra Statens utdanningskontorer kan identifisere avvik. Disse kan sette saksbehandler på sporet av faktorer i sakene som bør undersøkes og begrunnes særskilt.

8.4. PROGNOSER (2s)
Prognoser basert på GSI-og kommunevariabler kan gi klageinstansen referanser for “rimelig” antall klager ut fra likeverdig ressursfordeling. I Akershus øker klager noe med fler assistenter pr. elev, fler elever pr. klasse, med fler elevtimer pr. elev og med dårlig kommuneøkonomi. Klageantall kan forutsies i dette utvalget med brukbar sikkerhet (opptil R=.81).

9.1. PPTs DOKUMENTASJON I KLAGESAKER (5s)
Formalia og overskrifter er analysert for 107 aktuelt gyldige dokumenter fra PPT. Av disse var 19% produsert før prosedyreåret, 55% i jan/mars med hovedtyngde etter 1.2., og 20% hadde senere dato. De hadde mangler i merkantile formalia som adressat, underskrift og vedlegg. Knapt 2/3 av skoler og foresatte får kopi, og bare 16% av dok. var fortrolighetsstemplet. Dette viser fortsatt stor avstand fra antatte mål. Overskriftene varierer svært mye. Over 40 formuleringsvarianter er i bruk, med basistyper som “sakkyndig vurdering” (18%) og “sakkyndig uttalelse” (51%).

9.2 SØKNADER (8s)
Søknadenes rolle er underprioritert, har lav kvalitet, og mangler ofte i dokumentasjonen. Klageren tar oftest utgangspunkt i omsøkt timetall. Skolen står i praksis for innholdet i søknadene; ikke bra at bare ca. 50% har rektors signatur. Svakt innsyn i organiserings-tettheten; presis utlegning av timer inneværende år bare i ca. 20% av sakene. Søknadenes status er trolig kommet noe i skyggen av PPTs legitimering. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er heldig. Skolens profesjonalitet og ansvar bør komme sikrere og bedre frem.

9.3 KOMMUNALE VEDTAK (2s)
Argumentasjonen i kommunale vedtak er et av de viktigste vurderingsmomenter ved klagebehandling. Dokumentasjonen av disse var dårlig dekket, og for lite til systematisk analyse. De er oftest av generell, summarisk natur, gjeldende for hele det lokale enkeltvedtaksvolumet. SUOA er ganske klar når det gjelder tilrettevisning i enkelte forhold her. I for stor grad vises til og skinnlegitimeres en kommunal likeverdsargumentasjon som til dels ikke finnes. Til dels fremtrer et bilde av påstander fremfor påvisning. I kopierte saker finner vi ingen klager som har fått delvis medhold lokalt.

11. DRØFTING
Deler av evalueringen ble i prosessen lagt frem suksessivt for avdelingen og lederen der.
Det ble registrert
- generelt positiv holdning til at det gjøres et arbeid av denne karakter vedr. klagebehandlingen
- generelt positiv holdning til utøvelsen av evalueringsarbeidet og i alle kontakter
- lite overskudd til å gå igjennom materialet, synspunkter og forslag
- få merknader og kritiske kommentarer ut over det som allerede ledsager fremstillingen.
- at saksbehandlerne har gode forutsetninger for å ta fatt i drøfting med fordypningskarakter, men ikke ser det avklart at dette skal prioriteres. Da må det evt. tas en overordnet beslutning, med gitte rammer og forskyving vs. andre oppgaver.

12. ANBEFALINGER (3s)
12.4.1: Registrering av elevens reelle tilgang på voksentid.
Dette var et av flere forslag fra prosjektleder, for i større grad å gi sammenlignbart vurderingsgrunnlag av likeverd på tvers av ulike organiseringsformer. Det ble foreslått et enkelt skjema for kommunal utfylling i alle klagesaker og et lite, stratifisert utvalg med lokale enkeltvedtak. Modell bl.a. etter SD/Rattsø ”personminutter”.
Forslaget ble lagt på is etter kapasitetsvurdering.

13. GODE EKSEMPLER. (FORNYET KVALITETSVURDERING). (3s)
Saksbehandlerne fant at bare 33 av 544 dokumenter hadde spesielt høy kvalitet (6.5.2). Vi anbefalte at alle saksbehandlere skulle kvalitetsgradere 13 gode rapporter og 7 gode IOP på 3-delt skala. Tanken var at de beste 2-3 i hver kategori kunne stiliseres og sendes ut som positive eksempler.
Også dette forslaget ble lagt på is etter kapasitetsvurdering.

TILLEGG (produsert 120497)
9.4 DOKUMENTANALYSE; REGISTRERING AV STANDARDISERT ELEVINFORMASJON I KLAGESAKER 1996
9.4.0.2 Sammendrag
I mangel av kriterier er det ikke kjent hvilken informasjon klagesaksbehandlerne søker etter og vektlegger. “Noe“ må utvilsomt gjelde eleven. Skjønnet som utøves ved klagevurdering kan styrkes dersom den underliggende informasjonen presiseres og gis former for vekting. I forf.s FOU-prosjekter “Referansekasus” og “Kasuskartotek” er det utviklet modeller for standardbeskrivelser. Sakkyndiges preferanser i valg av informasjon ved omfangsvurdering vises ved flervalg og simulert prosess. Metodene kan anvendes også ved evaluering av klagesaksdokumentasjon. 10 graderte variabler med elevinformasjon ble forsøkt registrert fra dokumentene for 114 klage-saker. Skåringen krevde imidlertid stor grad av subjektiv vurdering, og etterlot meget ufullstendige og usikre data. Grad av vanske streifes fra PPT + skolen bare i knapt 30% av sakene, og kunne overhodet ikke antas i 40%. Dette er vesentlige påvisninger i evalueringen. Elevens vansker og behov antas å ha grunnleggende betydning for omfang av enkeltvedtakstimer. Hoved- og tilleggsvansker bør derfor kunne oppgis rimelig presist. Skåringen viser imidlertid tendens til bare ca. 50% lokal enighet om vanskebetegnelser. Det betyr at dokumentasjonen gir klageinstansen et meget utilfredsstillende inntrykk av elevens problem. Lokal skole har som regel og PPT delvis et meningsfylt bilde av dette. O/A’s kriterieoppsett fra ‘89 anga faglig og sosial retardasjon på ca 2½ år som enkeltvedtaks-grense. Hverken disse elevstatusfaktorer eller læringskapasitet (evner) sees presist dokumentert i noen sak, og de kan skjønnsmessig avledes i bare halvparten. Avvik beskrives oftest inn mot normalområdet. Bare i ca. 15% av sakene angis det som “stort” eller i en form som berettiger skåring av -2½ år eller mer. Avvik rapporteres proporsjonalt med alder bare frem til 9 år. Det er derfor på høy tid at status for profesjonell bruk og rapportering av disse kriterievariablene evalueres Elevenes fremgang, måloppnåelse, motivasjon og behovsprofil inngikk i skåringen. De er funksjonsrelaterte faktorer med antatt relevans for enkeltvedtaksomfang, og skal kunne finnes i rapporter og IOP. Informasjon om disse manglet helt i ca. 50% av sakene. Skolene har trolig svært forskjellige referanserammer når grad uttrykkes her. I tillegg ble det gjort forsøk på å skåre dokumentasjon vedr. idelle variabler som elevens styrke, sentrale momenter i utredninger og mål for IOP-satsing. Det innebar store vansker og måtte utgå. Dersom klageinstansens skjønnsutøvelse skal være faglig-etisk forsvarlig, synes det påkrevd å utvikle en minste standard for elevinformasjon. Det foreslås at skolene oppgir og PPT gjennomgår en registrering av dette som tilleggsdata for alle klagesaker til SUOA 1997. Begrenset bearbeiding er utført selv om registrerte data er utilfredsstillende. Det påvises meget forskjellig gjennomsnittlig vedtatt timetall for de enkelte vansketypene. Elevfaktorene samsvarer lavt med vedtatt timeomfang, men kan predikere dette på et moderat nivå. Avvik mellom tildeling og prognoser kan indikere saker klageinstansen bør vurdere grundigere.
*** neste utdrag ***

1997:3 Brosjyre om klagesakbehandling.
Målgruppe SU-kontorene, GSI, KUF. Utgitt 28.12.97
Initiativ v’96 ved SUOA. Utdrag:
Det foreligger omfattende empirisk orientert materiale som kan frigjøres for kvalifisert interesserte. Brosjyren markedsfører intensjoner, modell, foreløpige resultater og forslag. Tidligere undersøkelser er få, vesentlig er ” Rettssikkerhet i grunnskolen”. S.E.Vestre FUG/KUF ‘94. Klageinstansens rolle er sentral, det er derfor viktig at utdanningskontorene vurderer sin egen rolle. Grunnleggende forutsetning for SU er PPTs sakkyndighet. Differensen tilrådd : tildelt vurderes som rimelig/ urimelig, vedtakene begrunnes, og har form av avslag eller medhold med fastlagt timetall. Skjønnet er sårbart. Kritiske undersøkelser på flere arenaer tas generelt ikke tilstrekkelig alvorlig.
Nasjonal klagestatistikk i GSI har flere feil og utbedring anbefales. Antall klager og resultat:Antall klager nasjonalt pr. 1000 elever var i GSI 3.91 og i SU 3.77 for 95/96. Avslag utgjør 46% iflg. GSI og 60% i SU’s tall. Store fylkesforskjeller; antall middels i A, lavt i O; regionale og kommunale kulturer kan forekomme. Det kan lønne seg å klage! – men også å etablere et fastere underlag for likebehandling som fler kan forstå. Generelle tendenser er at klageantall går ned. Årlige variasjoner er dårlig forklart, bør kunne drøftes som avvik fra prognoser. Ulik beskrivelse av tilbudsrealiteter fører til at mange vedtak bygger på sand.


INTERN EVALUERING VED SUOA 1996
Målene var ideelle og mandatet ganske åpent. Alle underlagsdokumentene og vedtak i 127 saker ble kopiert, og et enkelt tilleggsskjema utfylt av klagebehandlerne. Dokumentasjon omfattet ca. 14 sider pr. sak, 2 sider pr. dokument. Mange ”obligatoriske” dok. mangler, bl.a. for IOP 30%, oftere for kommunens argumentasjon i vedtak. SU etterlyser og kan tilbakesende. Kvalitet i dokumentasjonen ansees høy i bare 6% av sakene. 50% mangler rektors signatur, 30% nevner ikke organiseringsform. PPTs uttalelser er sentrale, men har formelle mangler, og stor variasjon i utforming. Rapporter og IOP drøfter sjelden status>effekt>mål, og preges av opprettholdte visjoner. Klageinstansen får vansker med å se sammenheng mål/metode. Vurderingsmodell. Normal frist 1.mai holdt for bare 17%, mens 33% kom inn etter 1. juni. Mål om max. 8 ukers behandlingstid holdt for 68%. Generelt avgjør 1 saksbehandler, for slikt skjønn anbefaler oppdragsutøver minst 2. Klagevedtakene er underlagt tekstanalyse med klassifisering av momenter. Det fremstår overvekt av generelle formuleringer, liten fordypning og prinsipiell poengtering. Oppdragsutøver anbefaler oftere tilbakesending, oppklaring av lokale dissenser og bedre tilsvar ovenfor klagers momenter. Klagebegrunnelser bør angi kriterier og prinsipper som kan forståes.Gjeldende føringer (eks. retardasjon i ferdighet) sees ikke vedtakene. Resultat og konsekvenser. SUOA innvilger ca. 2,5 t/u pr. medholdssak, eller ca..1 t/u pr klagesak. Hvis gyldig nasjonalt, tilsvarer det ca. 1750 t/u tillegg. Vestre har rapportert god rettingsvilje for alle typer klager, men det vites lite om hvorledes prosessens pragmatiske formål fullbyrdes. Vurderingsskjema som ble utfylt for sakene viste bl.a. at god kvalitet i IOP og vedtak reduserte medhold, ingen slik tendens for PPTs uttalelse. Vurderingen er vanskeligst ved medhold, tvil kommer eleven til gode. Saksbehandlerforskjeller fremkommer for kjønn, alder, tildelingsnivå, vansketyper og i mer komplekse relasjoner. SUOA har hatt meget kompetent personell. Variasjoner kan være større ved andre SU og ved utskifting. I forlengelsen av dette gjennomførte 4 saksbehandlere i jan. 07 inntil 9 tidligere vedtak i klager vedr. spesialundervisning. Variasjonene var +/- 20%. og timetillegget litt høyere. Forenkling og fordyping: SUOA anslår ca. 3 timer pr. behandlet klagesak (sml. 20 t. pr. sakkyndig utredning i PPT). Hvis vi legger til grunn at ca. 1800 saker ble behandlet i ‘96 (nasjonale SU-tall), tilsvarer dette ca. 3 årsverk. Forenkling med likestilt effekt bør utprøves, og klarere kriterier kan gi bedre fordypning.
*** neste utdrag ***

1997:4 ”Klagefestival”. Kursinformasjon i kompendium 65 s. 11.12.97 SUOA
Fra materialet refereres her info som ikke er nevnt i 1997:2
Klagebehandling i andre land:
- Danmark: Ukjent/lite antall. Ikke sentralisert system. “Funderinger” vedr. å etablere ordning.
- Sverige ca 100, bredt definert klagefelt, har tilsyn; kvalitetssystem under utvidelse.
- GB ”Tribunal”, sentral komite ut til lokal “hearing”. 0,02% klager, økende.
Undersøkelser:
"Rettssikkerhet i grunnskolen" FUG/KUF/ Svein Egil Vestre 1994
Alle klagesaker registrert, men spes.uv. dominerende (90%), økte 18% ’91/92-’92/93, enkeltvedtak 32-35‰ (av elevtall), store fylkesvariasjoner. Medhold rapportert i GSI 55%, fra SU 35%. Arkivstudium ved 3 SU, 106 saker, alle typer; 34,9% spes.uv. Behandlingstid snitt 8 uker. Mangler bl.a. henvisning til faktiske forhold 40%, begrunnelse 29% generelt, 48% for spes.uv. 40% medhold.
SEV’s skjønn: Saksbehandlingen 33% god i underinst., 67% god i SU. SU for ukritisk til PPTs tilrådinger, det trengs relatering til konkrete arbeidsmål og sannsynlig utbytte". 25% intetsigende begrunnelser. To bør vurdere for å gi adekvat kvalitetssikring.
“Norsksensorenes tekstnormer og doxa”. Kjell Lars Berge UIT ’96 (dr.avhandling,RVO-midler).
Referert på kurset pga. klare paralleller til klagebehandlingens subjektive vurering. Kvalitetsarbeid; uvanlig forskningstradisjon i Norge; pedagogisk, psykometrisk og filologisk kriterie-fordypning.
Referert 8 andre undersøkelser av tekstbedømming. Eks: samsvar 2 bedømmere av yrkestekster r 0,27; elevtekster r 0.31-.62 bedømt av lærere, .75 hvis skolerte bedømmere. .87 hvis tekster er stratifiserte.
Undersøkt sensorvariasjoner i norsk ved vgs. avgangseksamen almenfagl. linje; - 20 sensorpar (40) i hovedutvalget. - 20 ekstrasensorer i et intensivutvalg. Registrert senorenes oppfatning av vurderingsprosessen og av faglige kriterier (spørreskjema, intervju).
Utdrag av samsvar mellom 2 sensorer, der sensor 1 har gitt karakter 5 for alle;
0 1 2 3 4 5 6
Sensor 2 har: 2 21 56 43 9
Berge er mest opptatt av vurderbar prøveform i norsk, men hans tilråding er svært relevant for klagearenaen:
Ekspertkunnskapen bør kunne drøftes og skjerpes, bli eksplisitt, bør ikke lenger forbli taus kunnskap.
"DEN SAKKYNDIGE VURDERING, et skjæringspunkt mellom spesialpedagogikk, juss og forvaltning"
(Sara G. Aamodt, Frank Hansen; hovedoppgave 3. avd. ISP UiO l995.
120 sakkyndige uttalelser fra 3 kommuner ble kryss-skåret av studentene på graderte variabler. De laget indekser for kvalitet, og en overindeks for samlet kvalitet. Et fåtall resultater trekkes frem her:
Sakkyndige uttalelser har svært beskjeden utforming; 1/4 side 75,2%, 38% bare på skjema.
Store mangler påpekt, oppsummert slik: Tabell 1
(erstatter nedenstående, som ikke vises riktig pt)
Tabell 1
Innhold vedr: ikke tilfredsstillende % lite tilfredsstillende % tilfredsstillende %
behov 47 35 16
innhold 75 17 8
organisering 70 24 7
omfang 5 74 21
”overindeks” 88 6 6
Undersøkelsen finner ikke statistisk samsvar mellom kvalitetsindeksen og utløst ressurs.

Noen utsagn fra PPT i dette materialet:
* Vi har skjermet spesialundervisninga. Vi gir dem stort sett det de søker om. Det er omtrent eneste måten vi kan tilføre skolene noe på.
* Jeg skriver ganske kortfattet. Hvis det blir klage eller noe, skriver jeg en fullstendig sakkyndig vurdering da.
* PPT og sakkyndige vurderinger ?-: Agurkarbeid !

Min kommentar til kurset:
Undersøkelsen tyder på at dokument-siden av PPT’s arbeid mest tjener til formallegitimering. Med papiret i boks, kan administrajonen følge undertittelen fra NOU 18 "Og ellers kan du gjøre som du vil". SV. er dessuten så kortfattet at de inneholder lite av føringer for innhold og praktisk tilrettelegging for elevene. Likevel er produksjonsprosessen for sv.dokumentene svært ressurskrevende. Undersøkelsen gir underlag for en noe saftigere debatt om formål, bruk av tid og reell effekt, både på tildelingspraksis og arbeidet i skolestua.

KLAGEVARIABLER I GSI
Påpekt at GSI 97/98 sløyfet flere variabler i del D, spesialunderv./enkeltvt, bl.a: 04 Avslag på tilrådde søknader, 05 Behandlede klager, 06 Avslag på behandlede klager, 07 Undervisningstimer pr. år tilrådd av sakkyndig instans. GSI har satset kvalitativt, men mangler veiledning og samtidsregistrering i GSI og ved SU.
Store forskjeller mellom fylker og % registrert i GSI og SU. Hvert år har ca. 20% av landets skoler en eller flere klager. Klager går igjen;. - for 64 Akershusskoler med klager i 93 fant vi at 69% hadde en eller flere klager også de neste årene. Antallet skoler med høyt klagetall (lokalt rush) synes å minske, men antall skoler med klager overhodet synes stabilt - ikke umiddelbart noen volum-reduserende effekt av styrket klagebehandling.
Fordi klager i stor grad utløses av subjektive opplevelser og tilfeldigheter er det viktig at rasjonelle faktorer og kriterier konkretiseres og kobles analytisk som grunnlag for oppklaring og mer lik vurdering av klager på alle vedtaksnivåer.
UTDANNINGSKONTORENES KLAGESTATISTIKK
Basert på SU-kontorenes årsberetninger til KUF 1995 sees det svært store variasjoner i deres presentasjonsform. Presentasjoner og årlige kommentarer viser klar kompetanseøkning, men trenger kriterier for bedret oppsett. Omtale av modell for og momenter i SU’s egen klagesaksbehandling bør komme frem. En nasjonal SU-base bør etableres, særlig når GSI krymper sin registrering på dette området.
Blant detaljer (i tab 8.2.2.1): Vi finner vi et skille mellom avvist pga. manglende tilrådingsdokument og tilbakesendt/opphevet for ny vurdering; eks: Troms 48 opphevet/retur for ny behandling.

KLAGEBEHANDLINGEN VED SUOA 1996
Fyldig referert i kompendiet. Se egen referanse 1997:3
ULIKHETER MELLOM SAKSBEHANDLERNE
Refererert i kompendiet. Se egen referanse 1997:4
PROGNOSER - ANTALL KLAGER PR. ELEV
GSI har potensiale for beregning av samsvar mellom grunnskoleressurser og klagefaktoren. Dette sees ikke utnyttet av utdanningskontorene. Prognoser kan bla. gi klageinstansen referanser for “rimelig” antall klager ut fra likeverdig ressursfordeling. I Akershus øker klager noe med fler assistenter pr. elev, fler elever pr. klasse, med fler elevtimer pr. elev og med dårlig kommuneøkonomi. Klageantall kan forutsies opptil r=.81. Forventninger til prognoser må være moderate, men kvalitativ utnytting av potensialet bør prioriteres.
ANBEFALINGER. MODELL FOR STYRKET KAGEBEHANDLING
Skisse for dette er presentert på s. 63 og 64 i kompendiet.
*** neste utdrag ***

1997:5 Kryssvurdering av klagesaker. Rapportsammendrag.
Som oppgave ved et kvalitetssikringsseminar (1997:3) ga ca. 20 saksbehandlere ved Statens utdanningskontorer overslagsvurdering av 3 tidligere avgjorte klagesaker vedr. spesialundervisning. Alle gjaldt gutter i 5/6kl.
Fremlagt dokumentasjon var sidetallsmessig fyldigere enn gjennomsnitt for klagesaker. Likevel fant de fleste kursdeltakerne mangler. Tilbakesending før behandling ble foreslått av hhv. 47%, 6% og 36% i de tre sakene. Det markerte skjerping av kravene til presis informasjon sammenlignet med behandlingen ved sakenes regionalt ansvarlige SU-kontorer.
En elev med sammensatte fag/konsentrasjonsvansker fikk i det formelle vedtaket delvis medhold; - økning fra 64 til 72% av tilråding. Senere intern kryssvurdering ved samme kontor ga gjennomsnitt 85%. Kursdeltakerne var mer restriktive i denne saken, og landet på 67,2%. Sak 2 gjaldt en sos.-em. gjeste-elev som fikk avslag (70%) ved formelt vedtak. Intern kryssvurdering økte til 80% av tilrådd. Mange av kursdeltakerene var opptatt av likeverd i slike saker og ga opp til fulldekning, med gjennomsnitt 82,2%. I sak 3 var det vedtatt avslag, og bare to av deltakere ville gi mer. Under ett lå deres overslagsvurderinger svært nær formalvedtakene i resultat, men individuelt varierte saksbehandlerne inntil ±20% i dekning av differensen tilråding:tildeling.
“Vedtatt timetall” er plottet i forhold til “prognose” basert på faktorene kjønn, alder og vansketype. I sak 1 og 2 var formalvedtak, kryss- og kursvurderinger ganske nær “forventet”. For dyslektikeren i sak 3 syntes søknad, tilråding og tildeling å ligge svært høyt. SU-kontorene har ikke lov å vedta mindre enn tildelt. Tilsyn kan imidlertid aktiveres der elever overfores med spesialundervisning.
Deltakernes bruk av antall ord, henvisning til dokumentasjon og deres tolkbare hovedbegrunnelse varierte ganske mye. Formell relatering til forvaltningslovens momenter fremkom lite tydelig. Relativt sett støttes PPTs vurderinger, og tvil synes å komme eleven til gode. Gjennomgående stiller saksbehandlerne seg kritisk til ufullkommne lokale vedtaksbegrunnelser.
De tre sakene var utvalgt pga. høy tvilsfaktor. Vurderingsvariasjonene er også av den grunn lite representative for klagesaksbehandlingen generelt. Fremlagt materiale synes likevel igjen å bekrefte at noen enkeltsaker kan få svært ulikt vedtak i premisser og resultat dersom de ikke kryssvurderes av flere saksbehandlere. I påvente av at dette gjøres til standard, kan SU-kontorene øke rettssikring ved å sende et utvalg tvilssaker til hverandre for konsultasjonsvurdering.
*** neste utdrag ***

1999: ”Om å telle PPT”. Artikkel i Skolepsykologi 5/99, s 13-35
Stm. 23 (97/93) skal tilføre PPT ca. 300 stillinger fra ’98. Effekten skal evalueres på bakgrunn av opptellet før-status, ca. 1450. Registrering er utført av flere instanser, bla. regelmessig v/ tidsskriftet Skolepsykologi, Norges Kommunekalender, tidvis KUF, FOU, Nasjonal enhet og div. enkeltprosjekter. Varierende feilkilder pga. registreringsmal, svarkvalitet og tidspunkt. Midlertidige og vakante stillinger kompliserer bildet.
Normalt forventet økning overdekkes. Tidligere satsinger vises lite tydelig i utviklingskurver. Det er store fylkesforskjeller i økning, Oslo har betydelig etterslep.
Vakanser har lenge vært ca. 11%, ordinære utlysinger synes å ligge lavt, men KUF er optimist når det gjelder rekruttering.
Det er registrert 6,5 fler personer enn stillinger, 24% hadde gjsn. 54% deltid. Økning i faste stillingshjemler er en sikker telle-faktor. Begrepet ”ren PPT-ressurs” kompliseres av økende variasjon i stillingsbetegnelser. 6 basistitler og 12 varianter går igjen, men 20 gråsonevarianter forekommer. Logopeder og lekotekarer har sin egen historikk, OT og vgs-kjøp av tjenester registreres ujevnt.
Lønnskostnad er ikke medtatt som kvalitetsmål. Forf. skisserer kartleggingskriterier, og argumenterer for en indeks som fanger opp støttefaktorer i forståelse av samlet lokal rådgivingsmessig service.
Statlig tilsyn er viktig for å sikre at satsingen blir reell. Nettoeffekten bør rapporteres saklig. PPT kan lett ende med svarte-Per vs. brukernes forventninger,
*** neste utdrag ***

2000: Kompetanse i PPT
Registrering av kompetanse i PPT. Utdrag av rapport innen Samtak/SUOA (41 s). Målgruppe ledere i PPT OA.
Kort sammendrag (utdrag)
SU-kontorene er tillagt delansvar for oppfølging av Stm. 23/98. I O/A er 59 (senere+4) stillinger overført fra kompetansesentrene til PPT, ca. 24% styrking. Tjenesten skal iflg. sentral føring i 3 år fremover særlig prioritere systemrettet arbeid og 3 hovedgrupper elevvansker.
Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus valgte å få utredet kompetansefaktorer og å registrere status primo 2000. Arbeidsrapport ble fremlagt for Samtak-fylkesutvalgene i møte 2.2.00, ledermøte PPT Akershus 15.2.00 og senere PPT Oslo. Utvalg og formuleringer er oppdragsutøvers ansvar.
Oppdragsressursene forplikter til å fokusere mål i Stm. 23 og Samtak. Disse er likevel tjent med at kompetansespissing og -styrking skjer med forståelse for hvilken andel dette området har i PPTs samlede forpliktelser, praksis og motivering. Kartleggingen søker å bidra til slikt perspektiv.
Utredningsutkastet peker bla. på:
* PPT har allerede stor turnover (gjennomstrømning). 24% nye fagpersoner er nå kommet til.
* Innkjøring av nyansatte i generell praksis regnes ofte å ta over ett år. Lederbelastningen øker.
* Etablering av nødvendig erfaring og tillit for å utøve systemrettet profesjonalitet tar lengre tid.
* Sakkyndighetsarbeidet er pga. omfang og kvalitetssikring en dominerende arbeidsoppgave.
* Det har fra 1990 i stor grad redusert tid til PPTs direkte profesjonelle rådgivingsoppgaver
* Nedbygging av kompetansesentrene øker PPTs ansvar for fordypningsutredning.
* PPT utøver allerede systemrettet arbeid. Tjenesten har selv ønsket forsterking av dette. Definisjon av hva det innebærer, grad av dreining, tidspunkt, tid og motivering for opplæring/utøvelse bør gjennomgås grundig av Samtaks-ansvarlige og forventningshavere.
* Kommunene/PPT i region O/A har ikke iverksatt “tyngdepunkt, spissing”. Bla. hevdes det at kontorene er store/ innehar tilstrekkelig kompetanse på satsingsområdene. Uansett realismen i Stm./Samtaks forventninger til dette nasjonalt, bør O/As “avvik” legitimeres.
* Overbegrepene system- og organisasjonarbeid er bredt omtalt i off. og akademiske dok., men kan ikke sees konkretisert for PPTs arena ut over alminneligheter. Spesielt mangler avgrensning vedr. mandat og rolleavklaring på følsomme og marginale utviklingsområder.
* Siden v. 97 har ca. 11% årlig i A og 17% årlig i O av PPTs fagpersoner sluttet ved sitt tidligere kontor, og bare et fåtall har begynt ved et annet i O/A.
* Momenter vedr. kompetansemål i stat, næringsliv mm.
* Opptelling av PPTs ønsker om kompetanseheving iflg. Faglig enhets materiale 95/97.
* Brukeropplevelse av behov for PPT; læreres oppgaver
* Momenter vedr. utdanning for PPT; akademisk, veiledning, spesialitetene.
Opplegget for kartlegging i O/A er i utgangspunktet beskjedent ut fra kostnadsramme, tid til utvikling og avgrenset respondentbelasning (2 timer pr. fp.). Det pretenderer ikke å gi uttømmende dekning av aktuelle problemstillinger, og er mer dekkende for fagutøvelse i grsk. enn i sektorene førskole, vgo, voksne og ledelse. Konkretisering (operasjonalisering) av faglig virksomhet er prioritert. Likevel er det ansett at opplegget er egnet for senere repetisjon/effektmål i O/A, og gjerne i andre regioner.

Status/ materiale:
* Spørreskjema (4 sider, faste valg) ble utviklet i samarbeid med 5 erfarne PP-ledere, og forprøvd hos 10 fagpersoner i Østfold des. ‘99. Revisjon etter indikasjonene ble gjennomført grundig.
* Opplegg gikk 6.1.00 til 50% av fagansatte i O/A, Svarretur var pr. 10.02.00 N= 106, ca. 90,6%

Oppsummering av empiri pr. feb. 00
· 8.1a Ansatte: 80% kvinner, (73% ’94). Positivt at hele 87% har noen/mange førskolesaker. Oppgaveområder hyppigst: sos-em, dernest systemarbeid, sms. lærevansker, lese/skr.vsk..
· 8.1b Hyppigste funksjonstitler: ppr 67%, leder 14%, sosionom 9%. Utd.titler: c.psych. 35%, c.ped.spes 35%.
· 8.1.c Allsidig praksis, men bare 54% har 4 år eller lengre fartstid i PPT
· 8.1.d Kompetansen vurderes best for sos﷓em og systemarbeid, svakest for lese﷓skrivevansker. Behovet for økt kompetanse er ”litt over middels”. PPT foretrekker "Team/ faggrupper/ veiledning" og "Praksis﷓ gjennom oppdragserfaring" fremfor øvrige alternativer. Dårligst ut kommer “litteratur, tidsskrifter, temakompendier”. Den Samtak﷓aktuelle formen "Kurs, samlinger" er i mellomposisjon. Egenkompetanse ansees best for ”generalist﷓ allsidighet”, svakest er ” pedagogikk/ didaktikk”.
· 8.2.1 Tidsbruk (12 valg) mest til skrivearbeid 18%, eksternmøter 13%, internt samarbeid 11%. for/etterarbeid 10%, pause/reise 9%. System-andelen fremkommer som beskjeden, men er definisjonsavhengig ! Klar overvekt i tidsbruk på sakkyndighetsarbeid vs. Bræin (’96).
· 8.2.2 Forutsetninger for systemarbeid, praksisvalg siste 3 mndr: PPT legger størst vekt på å opparbeide tillitsforhold; planlegging, nedprioritering mv. er nest hyppigste forutsetninger. Fp i O/A setter regionperspektiv og kompetanseutvikling reelt nederst av de aktuelle 9 alternativene.
· 8.2.3 ”Øyeblikkets prioritering” (forserte valg): PPTs "grunnleggende lojalitet"er å prioritere individrelaterte behov dobbelt så ofte som systemorienterte alternativer.
· 8.2.4 Likevel anser PPT at det arbeides 67% ”noe” systemrettet, og at dette kan økes ”noe” 63%. Vs. 8.2.3 illustrerer det dilemmaet; PPTs systemvillighet mot dens klientlojalitet.
· 8.4 Fri svar lister i a) 22 eksempler på dilemmaer b) 23 eks. på forbedret kompetanse c) 25 eks. på vanskelige oppdrag d) 14 gode teknikker; e) 23 eks. anbefalt litteratur, Dertil f) noen eks. på info fra kompetansesenter, g) 29 evt. råd til rektor om organiseringstiltak og h) 10 andre betraktninger-.
Et godt eksempel på problemstillingen er dette innspillet: ” Som psykolog merker jeg at jeg snakker med enkeltungdommene i vgo på en annen måte enn de andre aktørene i skolen, og at enkelte elever virkelig viser at de har nytte av det. De trenger å drøfte eksistensielle livsvansker, psykologiske kriser; de har ofte lite hjelp til å sortere ut ting, gi ting noen andre forklaringer, se ting mer i sammenheng. Når de får slik hjelp kan de ofte nyttiggjøre seg det. Men da nærmere vi oss psykologisk behandling! Hvis jeg skal ha så stor tilgjengelighet i skolen som system som kontoret ønsker, må jeg være svært restriktiv med å gå inn på denne typen direkte samarbeid m. enkeltelever. Jeg føler til tider at det jeg er dyktigst til, må jeg gjøre mindre av - for å rekke å gjøre mer av/ nok av det systemorienterte arbeidet, som er å delta i tverrfaglige møter, drøfte med avdelingslederne på skolen, delta i planleggingsarbeid og organiseringsarbeid i forhold til tilrettelagt opplæring osv. Jeg føler dette er et dilemma som berører meg hver eneste uke. Jeg ser at vi i PPT kan fungere som viktige endringsagenter i skolesystemet gjennom målrettet systemarbeid. Og jeg synes det er meningsfylt og viktig å påvirke/ være med på et slikt endringsarbeid. Men jeg tror likevel at det nevnte dilemmaet kommer til å medføre at jeg søker meg over i en mer behandlingsorientert psykologjobb på sikt.”
· 9.0 Analyser ble utført midlertidig på innkommet utvalg N= 91, bl.a:
· 9.1 Underutvalg: -litt fler psyk og litt lavere praksis i Oslo; -litt kortere praksis for psykologer; - Kjønnsfordelingen er lik i A og O, for psykolog/ikke-psykolog og praksislengde; -litt fler nyansatte er psykologer
· 9.1.1 Samsvar ansvar vs kompetanse: best for lese/skrive- og sms.lærevsk, 0 for sos-em.
· 9.1.2 Fp. med undervisningspraksis vil ha kurs, veiledning, ikke økt formalkompetanse (de er motpoler)
· 9.1.4 Egenvurdert kompetanse vs. status og behov for økt kompetanse på de 4 satsingsfeltene: generelt lave samsvar og tvilsom tolkning. En kan muligens ta dette til inntekt for at valgfri og nivåinndelte kurs﷓sekvenser bør tilrettelegges. Menn førstevelger litteratur/mv, kvinner velger team/ mv. Ikke-psykologer svarer mer pliktoppfyllende, og foretrekker læring i team/faggrupper. Nytilsatte foretrekker praksislæring.
· 9.2 Tidsbruk. Samsvar egenutvikling vs administrasjon. Motpoler er bl.a. undersøkelse vs. internt samarbeid. Mer tid til sakkyndighetsarbeid enn i Bræins undersøkelse ’96.
· 9.2.2 Sum av 9 forutsetninger for systemarbeid gir: Størst samsvar for ”1. Ryddet rom og tid for planlegging og internt samarbeid”. Ikke samsvar for ”5. Opparbeidet tillitsforhold skole/barnehage- PPT"; Illustrerer fortolkningsvansker.
· 9.2.4 Vilje til dreining av praksis mot mer systemarbeid: De som pt. arbeider slik i middels grad angir større vilje enn yttergruppene. Systemarbeid har noe lavere status hos menn.
· 9.3 Div. psykometrisk: Split-half for ”verktøykasse” 75 variabler r= .96. Interkorrelasjon høyest for sos.em vs systemarbeide, lavest sos.em vs. lese/skr.vsk. Kriterier for “system- vs. individrettet” virksomhet drøftet, men ikke fulgt opp pga. avsluttet prosjekt.
Efterskrift:
Pga. økonomisk status i Samtak ved SUOA ble det ikke gitt midler til å følge opp prosjektet ut over arbeidsnotatet (41 s) og presentasjonene fremlagt for Samtak- fylkesutvalgene i møte 2.2.00, ledermøte PPT Akershus 15.2.00 og senere PPT Oslo. Alle fora viste interesse for fremlagt materiale. Men det er prosjektleders inntrykk at små tendenser i en slik undersøkelse i liten grad vil påvirke fordypende diskusjon, praksis og policy.
*** neste utdrag ***

2003: Motivasjon og kvalitet
”Minner og refleksjoner”
Utdrag av kursforedrag PPT Akershus, Sanner
Tilbakeblikk fra en ”opprører” etter 7 år som pensjonist. Vilkårene i PPT er blitt dårligere, vi taper i rekruttering, turnover 11%. Vi må ta godt vare på våre, styrke motivering og kvalitetet.
Det er få som kjemper for noe, vår kollektive innsats svikter. Nasjonal enhet for PPT er blitt et underbruk. Koordinering av rådgivingstjenesten og PPT glapp. Det skulle satses på tverrfaglighet, men andel sosionomer er sunket til 8%. Kommunene ansetter billigst mulig, har ikke råd til spesialister. Rådgiving ved skolestart kunne vi mye om, skolemodenhet er ut nå. Gjennomgående tjeneste ble fremkjempet, mange fylker valgte egen tjeneste. Skolepsykologien var stadig ”under lupen", ble ønsket nord og ned av mange skolesjefer anno ’86, men fikk nytt rotfeste ved legitimering av enkeltvedtak. Jeg har tatt oppgjør med våre faglige svakheter i sakkyndig vurdering gjennom artikler og utarbeiding av mulige hjelpemidler. Slike forsøk vakte interesse, men ble ansett for tidkrevende; arenaen velger å leve med subjektiv kvalitet.
Den eneste forsknings-satsing jeg opplevde i min praksis, kom i ’93-’95. Men midlene ble strødd tynt utover, og få prosjekter var rettet mot PPTs egen utøvelse. Vi trenger ny satsing og ansatte som kan profilere tjenestens behov.
SUOA har vist vilje til å evaluere sin egen klagebehandling. Jeg fikk tekstanalysere 127 klagesaker ved SUOA anno 1996, 4 saksbehandlere kryssvurderte 9 saker. På en sk. klagefestival ble 3 tidligere avgjorte klagesaker vurdert av saksbehandlere fra de fleste utdanningskontorene. Inntrykk fra disse tiltakene ble spredd av etaten, og en brosjyre ble utgitt. Effekten er et åpent spørsmål.
Kvalitetsmåling er en aktuell satsing nå. Den skal også tas vel imot, men kan nok en gang bli en avledning fra PPTs egen markering av utviklingsbehov. I nærmeste fremtid er det grunn til å følge opp om PPT virkelig blir styrket med varslede 300 stillinger, eller om disse forsvinner i stadig nye omorganiseringsmodeller.
*** neste utdrag ***

2008: Skolekommunen i erstatningssaker
Pr. 151208 finnes fulltekst i:
Skolekommunen i erstatningssaker
NB! Noen nettlesere åpner ikke pdf-linker fra html - dokumentet. Da må linken her kopieres, og limes inn i søkerfeltet.
*** neste utdrag ***

2010: Fagside: PPTmetri. Startet 081210. Link
PPTmetri
*** neste utdrag ***

2011: Tester og testbruk i PPT. Artikkel i Psykologi i kommunen (tidligere Skolepsykologi) 2/2011. Pt. bare tilgjengelig i papirformat. Sammendrag er ikke laget til siden her.
Fulltekst finner du i linken her NB Omfattende rapport, 642 sider i pdf.
Tester og testbruk i PPT
NB! Noen nettlesere åpner ikke pdf-linker fra html - dokumentet. Da må linken her kopieres, og limes inn i søkerfeltet.
*** neste utdrag ***

2011: Fra praksisfeltet: Wisc ved Nesodden PPT. Artikkel i Psykologi i kommunen (tidligere Skolepsykologi) 4/2011. Pt. bare tilgjengelig i papirformat. Sammendrag er ikke laget til siden her.

Artikkel Wisc ved Nesodden PPT. Kopi av manus.

END NIVÅ 2 ********