1960:1 Uttaksprøver for sykepleieskolene.

Sammendrag nivå 1
Magistergradsavhandling.
I del I gjennomgikk 272 elever en rekke prøver, deriblant personlighetstest. 290 elever ble prøvd i del II for kryssvalidering. Skolenes karakterer kunne forutsies med moderat presisjon. Personlighetstrekk som gir gode karakterer i samsvar med tradisjoner, liberalisering i skoletiden.

Sammendrag nivå 2
Uttaksprøver for sykepleieskolene. PREDIKSJON OG KRITERIEANALYSE MED MINNESOTA MULTIPHASIC PERSONALITY INVENTORY OG ANDRE PRØVER. I og II.
Del I 130 s + tillegg. Del II 45 s + tillegg.
Magistergradsavhandling UIO 1960 (arkiv).
Del I: 272 elever ved 5 sykepleieskoler i Oslo gjennomgikk v.57 et personalskjema, Mønneslands gruppeprøve, psykotekniske prøver og MMPI . Karakterer ble innsamlet som kriterium. Prediksjon av disse viste opp mot 50% sikkerhet. MMPI- faktorer som ga best karakter til sykepleieelever hadde tendens mer personlig kristne, rigid moralske, sosialt tilbaketrukne, bedre fysisk helse. Forholdskarakterer var bedre for mer submissive, mens utviklingen i skoletiden gikk mot større selvstendighet, selvinnsikt og friere innstilling. Kontroll for kunstig innvirkning av tilfeldigheter tilsa kryssvalidering i del II.
Sammendrag del II:
”For etterprøving og videreutvikling av tidligere undersøkelser fikk 290 sykepleie-elever et multiple-choice personalskjema, MMPI og Mønneslands gruppeprøver, serie III. En noterte dessuten karakterer fra høyeste gjennomgåtte almenskole. Ved databehandling som er rapportert her, ble alle disse validert mot karakterene i teori, paksis og dels orden fra 1. lesekurs ved fem sykepleieskoler i Oslo. Validitetene en fant for opplysninger gitt gjennom personalskjemaet og MMPI bekrefter i hovedtrekkene de tidligere rapporterte resultater, og antydet ytterligere tendenser av betydning. Psykometrisk sett må imidlertid en rekke problemer løses før disse enkeltvaliditetene kan maksimalt utnyttes i prediksjonsøyemed. Heller ikke for teoretisk prøve og skolekarakterer synes de utregnede validiteter å være tilstrekkelig stabile for anbefaling av en nærmere angitt regresjonslikning. For å løse noen av de gjenstående problemer er et nyutformet personalskjema og en forkortet personlighetsprøve anbefalt til utprøving ved de Arbeidspsykologiske institutter. Prøvenes nytte også til andre formål enn uttak ble diskutert.
Pred.skala for Teori karakter Praksis karakter orden/forhold
Teori .34 .26 .02
Praksis .14 .11 .13
Orden .16
N 194 194 170
Efterarbeid
Sykepleieskolene ble takket for samarbeidet, tilbudt tilleggsinformasjon og drøfting av konsekvenser. Møte ble avholdt efter et par år ved Ullevål sykepleieskole, med beskjeden deltagelse. Det fremkom god innsikt i problemstillingene, men liten interesse for å gå i videre dialog med bla. de arbeidspsykologiske instituttene om innhold og opplegg for uttaksarbeidet. Det kom heller ikke noen respons av betydning fra instituttene i denne sammenheng.
Efterskrift
På 50/60-tallet var det i fagmiljøene en viss optimisme vedr. psykometriske bidrag til utvalgsarbeid, bla. til læreryrket. Min undersøkelse av sykepleie-uttak var representativ for dette. Jeg mente at anvendelse av tilnærmingsmåten og resultatene ville ha ganske stor nytte bla. ved
- å identifisere potensielle strykere
- nytte i skolens guidance, (en kunne ansette mange uttakspsykologer for det beløp som var bortkastet ved at 6% elever sluttet første året)
- personlighetsprøver bidrar til belysning av sykepleirnes yrkestilpasning, jfr. yrkesrettleiing, trekk i skolenes vurderinger, kvinners yrkesrolle. Utover i 60-årene og deretter fremkom imidlertid en økende test-skepsis fra bruker- og mediasiden. Jeg har ikke fulgt temaet videre. Men det synes helt klart at innhold av evne- og personlighetstester i uttaksprosedyrer ville blitt utelatt etterhvert.