1972: Effekt av skolemodenhetsundersøkelser.

Smmendrag nivå 1
Lokal rapport.
I ’69-’71 valgte ca. 5% førtids og ca. 5% alternativ skolestart på Nesodden. Lærere og foreldre var godt tilfreds med valgene. Lærerne mente at fler burde fulgt råd om å vente. Minst fornøyd var foreldre til barn som ikke ble tilrådd førtids skolestart.

Sammendag nivå 2
Førtids og utsatt skolestart; lokal rapport.
Det spørres ofte hvordan det går med de barn som begynner på skolen før eller etter ordinær alder. For delvis å belyse virkningen av skolemodenhetsundersøkelsene på dette felt, gjennomførte vi høsten l972 en spørreskjema-undersøkelse. Våren 1969, 70 og 71 ble i alt 577 elever innbudt til frivillig 2 dagers skolemodenhets-undersøkelse i Nesodden. Fremmøtet var 95%. Av disse elever var høsten l972 30 overårige i sine klasser, 28 underårige. Det tilsvarer +/- 5% bruk av aldersregulering for tilpasning av barnas modenhetsutvikling, en praksis som er normal og forsiktig. Vi sendte spørreskjema til disse 58 elevenes foreldre og lærere, og tok med 29 elever som i særlig grad hadde vært berørt av rådgiving vedrørende tidlig/sen skolestart, uten at dette hadde ført til noen regulering.
Generelt gir lærere og foreldre uttrykk for at disse elevenes trivsel og tilpasning var meget eller vanlig god. Skoleprestasjonene vurderes som vanlig gode, og skolens krav er passe store. Samsvaret mellom foreldres og læreres vurdering er godt. Elevenes tilpasnings- og utviklingsproblemer har særlig vært av sosial og emosjonell art. Foreldrene nevner underårige litt oftere i denne sammenheng, lærerne nevner de overårige litt oftere i forbindelse med faglige problemer. Et spørsmål om barnas utviklingsbehov nå har ikke vært entydig; lærerne nevner (ønsker?) oftere sosial/aspirasjonsorientert utvikling hos elevene, mens foreldrene nevner (ser?) oftere fysisk og formingsmessig utvikling (utfoldelse?). Klassetrinnsplasseringen ansees riktig for de aller fleste elevene i materialet. Enigheten foreldre/lærere er best for de overårige. Minst riktig plassert er etter lærernes syn de elever som ikke har fulgt råd om å utsette skolegangen ett år. Minst riktig plassert etter foreldrenes syn er de som ikke fikk begynne ett år tidligere. Skolemodenhetsundersøkelsene ansees meget nyttige eller nyttige av de aller fleste (unntak 1 av 27 lærere, 4 v 47 foreldre som svarte her). Det er meget stor enighet om at tilbud om frivillige skolemodenhetsundersøkelser bør omfatte hele årskullet.
Skolemodenhetsvurderingen vil i dagens situasjon innebære en balansegang mellom barnets utviklingsbehov og undervisningssamfunnets realiteter, mellom foreldrenes individuelle, håpefulle forventninger og lærernes erfaringsskapte nøkternhet. Spørreskjemasvarene kan gi inntrykk av at i så måte er sol og vind blitt skiftet noenlunde rimelig.
Det videre arbeid med skolemodenhstvurderingen av over/underårige synes etter dette å kunne følge de normer som er brukt hittll.
En undertreker at målsetting for moderne skolemodenhetsarbeid er mangesidig. Spørreskjemaundersøkelsen var avgrenset til en av dets sentrale funksjoner.