1995:3 Referansekasus for sakkyndig vurdering
Sammendrag nivå 1
FOU-rapport.
Et hjelpemiddel for å redusere variasjoner. Prosjektarbeid under forskningssatsingen ’93-’95. Består av standardiserte søknadspresentasjoner som vurderes for tilråding av timetall. Etter å ha gjennomgått disse, sammenligner den sakkyndige sitt gjennomsnitt med en ”normal” (gjennomsnitt PPT). Større avvik innbyr til personlig justering av praksis. Mange faktorer i vurderingen belyses. Hefte med 3 sett á 18 kasus og håndbok med statistikk og brukerveiledning. Vurdering og anvendelse tar ca. 6 timer. Positiv mottagelse prinsipielt, men tidskrav i overkant av hva PPT velger å prioritere.
Sammendrag nivå 2
Utdrag av FOU-rapport. (Det spesialpedagogiske utviklingsprogrammet ’93-’95)
Utdrag av sammendrag:
Referansekasus er et utvalg kollegavurderte malbeskrevne søknader om spesialundervisning. De kan gi holdepunkter for sakkyndig vurdering i PPT.
Kasushefte og en praktisk brukerhåndbok utarbeidet jan ’94. Brukt som "selvtest" kan hjelpemiddelet bidra til å stabilisere vurderinger. Faglige kommentarer til enkeltsakene, og statistiske beregninger som kan øke innsikt i sakkyndig arbeid.
Fra l990 skal PPT vurdere innhold og omfang av spesialundervisning i enkeltsaker.
Tjenesten selv vet at vurderingene varierer mye. Metodiske holdepunkter er ønskelig for å øke profesjonell sikkerhet. I prinsippet bør samme sak vurderes likt av alle sakkyndige. Et representativt saksutvalg vurdert av mange kolleger kan brukes som "selvtest" . Fagpersoner som konsistent og klart tilrår flere eller færre timer enn referansegruppen, vil få holdepunkter for aktiv revurdering av eget tilrådingsnivå.
Efter en forprøve des. ’92 ble 3 sett a 18 kasus ferdigstilt og vurdert av 47 sakkyndige på Østlandet i ’93. Foreløpig rapport jan. ’94 bekrefter variasjoner, og tilrettelegger for praktisk bruk av mål og annen informasjon.
Materialet tar 4-6 timer å anvende. Det begrenset deltakelsen fra en hardt presset PPT, men fikk prinsipielt god mottakelse. Sakkyndighet er en kompleks ferdighet, som neppe kan måles lettvint. Metodens "salgbarhet" blir en balanse mellom det enkle og seriøse.
Øvrig utdrag av FOU-rapport 1995:
2. KASUSHEFTET
Veiledning, indeks og svararkmastere innleder presentasjon av 3 sett á 18 kasus, hver enkeltsak presentert på 1-2 sider. Veiledningen har et moderat presiseringsnivå, og gjennomgåelsen tar ca. 15 min. En "test" innebærer vurdering av ca. 15 kasus og utfylling av svarark, for hver sak ca 20 min. Timetallsvurdering og faglige kommentarer føres på svarark, som legges til grunn for resultatberegninger.
Kasus er halvstandardisert ved 4 maler, bygget opp med
- problemtype; indeks, inntil 4 behovsformer
- kort beskrivelse, inntil 250 ord
- sjekkliste; sentrale elev- og systemfaktorer skjematisert og gradert
- tilleggsfaktorer og beskrivelse (rapporter, tester, uttalelser)
(eksempler er ikke inntatt her, regnes som test-items APA level C med innsynsbegrensning)
3. HÅNDBOKEN
Bruk med forskningsforbehold, begrenset til PPT. Understreket at beregninger
- ikke må oppfattes som "regional standard"
- ikke legges til grunn forvaltningsmessig i reelle enkeltsaker som ligner
Underavsnitt:
3.1 Forarbeider., 3.2 Utprøving I., 3.3 Andre formål, 3.4 Materialet, 3.5 Beregninger (3.5.1 Omfangsnivå beregnet på flere måter; 3.5.2 Tabell og skala; , 3.5.3 Oppfølgingsgrupper. Validering;, 3.5.4 Profiler, - omfang; 3.5.5 Profiler, - vurderingsstabilitet; 3.5.6 Utvalgsfaktorer; 3.5.7 Reliabilitet - split-half .75 - .85 i de tre settene; -20% sjanse for større enn 40 prosentilverdiers forskjell i resultat ved nye "test". 3.5.8 Infokvantitet og vurderingstvil. Hvor viktig er info-mengde i sakkyndig vurdering ? Tvil ble oppgitt for ca. 1/3 av sakene, oftest med infomangel. 3.5.9 Ressursuttrykksform. PPT uttrykker sin omfangstilråding forskjellig. Eksempler:
- deltaker 06 fyller ut 80 % av kasus med et B-timetall alene
- deltaker 49 fyller ut 80% av kasus med et 10% (A,T,S)-timetall alene.
Fellesnevner tilstrebet i veiledningen.
3.5.10 Assistenttilråding. I gjennomsnitt 28% av kasus, med variasjon fra 0 til 56%.
3.6 Samlet vurdering av kasus: Gjengitt i egen sektor av håndboken er
-søknads- og tilrådingstall i reell sak
- fordelingsstatistikk
- tvil ved omfangsvurdering
- faktorer som avgrenser og forsterker behovet i saken
- fri kommentar til omfang og innhold (gir et omfattende og variert bilde av PPTs metodiske tenkning i spes.ped.saker. Verdi som faglig idebank og orientering til nyansatte).
3.7 Anvendelse 3.7.1 Fagpersonbasert nivåjustering: Anbefales deltakere som har fått påvist store avvik. Fremgangsmåte og eksempler vist. 3.7.2 Modellbasert nivåberegning: Fp finner 1-2 testsaker som ligner mest egen enkeltsak, og beregner sitt gjennomsnittsavvik for mange slike sammenlikninger.
4. VIDEREFØRT ARBEID VÅREN ’94
4.1 – 4.12. Gjengis ikke her. De fleste planpunkt ikke fullført/ ikke rapportert pga. stopp bevilgning.
5. EVALUERING
Løpende kommentarer har vært svært positive både til ide, tiltak og metode, selv fra kolleger som er lite empirisk orientert. Innvendinger knytter seg til tidsforbruket og teknisk/språklig tilgjengelighet.
5.1 Generell deltakerevaluering er gjennomført ved enkelt spørreskjema (25 spørsmål, Likertform 5-valg). Her gjengis avrundede foreløpige tendensutdrag:
-75% er enig/helt enig i at målt t/u er rimelig på linje med selvbildet
- 90% antar at variasjonene i PPTs tilrådinger kan være så store som vist
- 55% synes at kolleger med store avvik bør gjøre noe med det
- 50/50 for tvil og tro på presentert nivåjusteringsmetodikk
- bimodal reaksjon på tidsbruk, veiledning, infounderlag
- 75% finner kollegakommentarerne og evt. systematisering interessant
- 75 % vil drøfte tilbakemeldingene aktivt
- 55% vil anbefale opplæringsbruk (ingen imot)
- 60% kan nyttiggjøre seg hjelpemiddelet i dataform
- bare 15% har overskudd til å bidra med egne kasus
- 100% mener at egen-evaluering i PPT bør tas alvorlig
5.2 Evaluering fra avviksgrupper: (få innspill mottatt)
5.3 Egen-evaluering etter foreløpig videreføring:
For å sitere håndbokens evalueringsavsnitt: Mer usikkert er det om PPT, med evt. godkjent hjelpemiddel i hånden, vil anvende egen medisin på egne problemer.
Original c/o: Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus