1995:4 Puslespill; Kan sakkyndiges tenkning illustreres?

Sammendrag nivå 1
Forprøve.
PPT’s sakkyndige vurderer timetall for enkeltvedtak. Vurderingsprosessen ble illustrert ved to kasus presentert i puslespillform til 24 ledere i PPT O/A. Øvelsen viste likheter og forskjeller i deltagernes tilrådde timetall og i deres valg av info-rekkefølge frem til et overslag. Tendenser presenteres og kommenteres. Metoden synes egnet som grunnlag for faglig drøfting og utvikling

Sammendrag nivå 2
Sakkyndig vurdering av timebehov: Utprøving av et ”Bit-for-bit” infospill med timeoverslag.
Ad hoc FOU-prosjekt 24/93
I hovedprosjektet (Referansekasus--) ble kollegavurderte eksempler på elevers behov brukt som praktisk hjelpemiddel for å redusere variasjoner i sakkyndig vurdering av timebehov.
Som ledd i forståelsen av variasjoner kan det være nyttig å illustrere hvorledes de sakkyndige tenker når de får og bearbeider aktuell informasjon i saken.
Som enkleste tilnærming tilrettela vi et enkelt puslespill laget i papp.
- 30 biter var påført sentrale info-felt (saksrelevante faktorer)
- Under hver bit ble det gitt litt reell info i saken.
- Utøveren tar opp bit for bit valgt i sekvens etter egen faglige tankegang.
- For hvert valg noteres valgrekkefølge og overslags-endring av tilrådd timetall på svarark, etter 10 valg også en midtverdi (M).
Det ble laget to slike kasus-puslespill med info dels gitt i skalert form (eks Atferd= under middels), dels korte verbale stikkord, samt et kort sammendrag av "anamnese". Enkelte info-felt ga valg på "fordypning" ved tilleggsinfo.
De to demoversjonene ble fremlagt for 12 sakkyndige PP-ledere som "apetittvekkere" under et fagmøte, i en stemning av positiv holdning til eksperimentell øving. Svarak var kodet for anomymisert tilbakemelding.
Innen tidsramme på ca. 15. min. rakk de fleste å foreta 12 valg. Etter dette antall valg synes også timeoverslaget å ha stabilisert seg på et tall eller med liten variasjonsmargin hos de fleste deltakere.
I forhold til prosjektleders forventning brukte deltakerne noe mer tid på færre faktorer, og timeoverslaget ble gitt med mindre spredning. Dette kan indikere at sakkyndige, tross stor info-tilgang, i realiteten vil fordype seg i et rimelig antall faktorer, og at når et behovsinntrykk først er formet, endres det lite (jfr. karaktergiving i skolen).
Svartendenser illustrerte sekvenser i timetallsvurderinger og preferanser i infovalg.
De fleste tenkelige reservasjoner kan rettes mot innhold og utfall. Spesielt kommer kvalitative momenter dårlig ut i en forenklet, standardisert og graderingspreget infopresentasjon. Det er også empiriske tilnærmingers generelle svakhet. Likevel synes et enkelt spill som dette å kunne bidra til at sakkyndig resonnement konkretiseres.
Efterskrift
Som sidespor i et FOU-prosjekt var det beskjedne midler til dette, og forsknings-satsingen bla. for PP-sektoren i 90-årene ble ikke tilført nye midler. Vi gjorde forsøk på å få f.eks. KUF interessert, men fikk ikke tilbakemelding. Som kommentert under hovedprosjektet vil videre utvikling av slike metoder ihvertfall kreve at PPT selv, eller andre sakkyndighet-sektorer, viser interesse for hjelpemidler av denne og tilsvarende typer.