1996:3 Kasuskartotek – et hjelpemiddel for vurdering av timetall.

Sammendrag nivå 1
Forprosjekt.
Denne forenklingen av hovedprosjekt Referansekasus (1995:3) fikk FOU-støtte i ‘95. PPT ble anmodet om å legge inn egne saker i et felles Kasuskartotek. Hver sak ble beskrevet på 1 side med detaljer for 15 nøkkelinfo. Formålet var at sakkyndige kunne sammenligne gjennomsnitt i egne timetallsvurderinger med tilsvarende saker vurdert av kolleger. Veiledning ble utarbeidet for utregning og konkret anvendelse. Presentasjon og analyse av de enkelte variablene kunne gi grunnlag for konkret drøfting av kriteriefaktorer som anvendes i reell praksis. Målet var 500 beskrevne saker, men bare 69 kom inn v. 96. Vegring mot å krympe og kategorisere saker ble registrert. Kartoteket fikk da for lite volum, fikk ikke tilleggsbevilgning, og møtte krav fra Datatilsynet

Sammendrag nivå 2
Kasuskartotek i kortform.
FOU-prosjekt 3/95 SUOA. Utdrag av rapportutkast.
PPTs sakkyndige tilrår og legitimerer enkeltvedtak for grunnskolens spesialundervisning. Den faglige vurderingen er sterkt skjønnsbasert, og tjenesten erkjenner en variasjonsproblematikk. Utvikling av metoder for å stabilisere skjønnet er ønskelig.
Pga. tidsbrukskravet i ”Referansekasus” (24/93 se ref) ble en sterkt forenklet screeningutgave drøftet h.94/v95. Konkretiseringen av denne viste at krymping av saksinfo fremmedgjør og neppe appellerer til PPT. Vi endte opp med et moderat forenklet kasuskartotek, der hver enkeltsak er beskrevet i 1 sides mal med detaljer for 15 nøkkelinfo. Her vil fagperson kunne lete i kartoteket etter kasus som har flest mulig likhetstrekk med et utvalg egne saker som er under aktuell vurdering. Bruk ble tilrettelagt for modellbasert justering. Gjennomsnittlig timetall i de identifiserte kartoteksakene kan da være en indikasjon for tilsvarende gjennomsnitt i egne saker. Justeringen av egen praksis kan så følge de prinsipper som er lagt til grunn ved skolens anvendelse av normerte prøver.
For å øke antallet “gode treff” anså vi det nødvendig med minst 500 saker i kartoteket. Bare 69 kom inn v. 96. De ble supplert med rekonstruksjoner fra hovedprosjektets 54 og saker med begrenset info fra andre kilder (assistent-elever (N=504), klagesaker ved SUOA’96 (N=112), i alt N=739 ). Nøkkelinfo var: Kjønn og alder / Hoved- og tilleggsvansker / Status og kapasitet / Funksjonsrelaterte elevfaktorer / Elevens styrke / Utredningsnotat / ILP/IOP-satsing / Klasseressurser (andre timer) / Signaler skole/systembehov / Antatt organisering / Tilrådd sum tilleggstimer og assistenttimer / Tilrådd assistenttimer / Tildelt sum tilleggstimer og assistenttimer / Andre ressurser (10%) / tillegg fra skolens ramme / Merinformasjon – alle faktorene med enkel graderingskoding. Fordelingen på disse ble analysert og sammenholdt for alle deler av materialet. Materialet var i så måte på vei til å bli funksjonelt. En enkel veiledning eksemplifiserte utregning og konkret anvendelse. Rent praktisk ble sakene lagt inn i windows kartotek (3.1), som gjorde søking lett for brukerne. I prosjekttiden kom win 95 uten kartotek, og søkeopplegget måtte evt. endres.
Vegring mot å krympe og kategorisere saker ble registrert også for Kasuskartotekets informasjonsmengde. Søknad om styrking ved betalt innlegg av nye saker og videreføring av prosjektet ble avslått. Datatilsynet krevde tidsbegrenset konsesjon til tross for full anonymisering. Prosjektet ble derfor avbrutt.
Tjenestens motivering for å sette av tid til å anvende empirisk kvalitetssikring av egen skjønnsfunksjon bør opp til debatt. PPT har stor frihet til å velge eller lederdefinere rammer for dette. Vi utfordret til etisk kommentar uten å motta prinsipielle svar. Det bør vekke almen profesjonell bekymring.