1997:4 ”Klagefestival”

Sammendrag nivå 1
Kursinformasjon
SUOA holdt seminar 11-12.12.97 om klagebehandling generelt. De fleste SU-kontorene var representert. I en sekvens la vi frem materiale om klagebehandling i andre land, forskningsarbeider og nasjonal klagestatistikk. Analyse av klager ved SUOA ’96 ble fyldig referert (se 1997:2 ), likeså dette kontorets kryssvurdering av et mindre utvalg saker (se 1997:1). Mulighet for prognoser og forbedringer ble skissert. Deltakerne gjennomførte selv en kryssvurdering (se 1997:5).

Sammendrag nivå 2
Kursinformasjon i kompendium 65 s. 11.12.97 SUOA
Fra materialet refereres her info som ikke er nevnt i 1997:2
Klagebehandling i andre land:
- Danmark: Ukjent/lite antall. Ikke sentralisert system. “Funderinger” vedr. å etablere ordning.
- Sverige ca 100, bredt definert klagefelt, har tilsyn; kvalitetssystem under utvidelse.
- GB ”Tribunal”, sentral komite ut til lokal “hearing”. 0,02% klager, økende.
Undersøkelser:
"Rettssikkerhet i grunnskolen" FUG/KUF/ Svein Egil Vestre 1994
Alle klagesaker registrert, men spes.uv. dominerende (90%), økte 18% ’91/92-’92/93, enkeltvedtak 32-35‰ (av elevtall), store fylkesvariasjoner. Medhold rapportert i GSI 55%, fra SU 35%. Arkivstudium ved 3 SU, 106 saker, alle typer; 34,9% spes.uv. Behandlingstid snitt 8 uker. Mangler bl.a. henvisning til faktiske forhold 40%, begrunnelse 29% generelt, 48% for spes.uv. 40% medhold.
SEV’s skjønn: Saksbehandlingen 33% god i underinst., 67% god i SU. SU for ukritisk til PPTs tilrådinger, det trengs relatering til konkrete arbeidsmål og sannsynlig utbytte". 25% intetsigende begrunnelser. To bør vurdere for å gi adekvat kvalitetssikring.
“Norsksensorenes tekstnormer og doxa”. Kjell Lars Berge UIT ’96 (dr.avhandling,RVO-midler).
Referert på kurset pga. klare paralleller til klagebehandlingens subjektive vurering. Kvalitetsarbeid; uvanlig forskningstradisjon i Norge; pedagogisk, psykometrisk og filologisk kriterie-fordypning.
Referert 8 andre undersøkelser av tekstbedømming. Eks: samsvar 2 bedømmere av yrkestekster r 0,27; elevtekster r 0.31-.62 bedømt av lærere, .75 hvis skolerte bedømmere. .87 hvis tekster er stratifiserte.
Undersøkt sensorvariasjoner i norsk ved vgs. avgangseksamen almenfagl. linje; - 20 sensorpar (40) i hovedutvalget. - 20 ekstrasensorer i et intensivutvalg. Registrert senorenes oppfatning av vurderingsprosessen og av faglige kriterier (spørreskjema, intervju).
Utdrag av samsvar mellom 2 sensorer, der sensor 1 har gitt karakter 5 for alle;
0 1 2 3 4 5 6
Sensor 2 har: 2 21 56 43 9
Berge er mest opptatt av vurderbar prøveform i norsk, men hans tilråding er svært relevant for klagearenaen:
Ekspertkunnskapen bør kunne drøftes og skjerpes, bli eksplisitt, bør ikke lenger forbli taus kunnskap.
"DEN SAKKYNDIGE VURDERING, et skjæringspunkt mellom spesialpedagogikk, juss og forvaltning"
(Sara G. Aamodt, Frank Hansen; hovedoppgave 3. avd. ISP UiO l995.
120 sakkyndige uttalelser fra 3 kommuner ble kryss-skåret av studentene på graderte variabler. De laget indekser for kvalitet, og en overindeks for samlet kvalitet. Et fåtall resultater trekkes frem her:
Sakkyndige uttalelser har svært beskjeden utforming; 1/4 side 75,2%, 38% bare på skjema.
Store mangler påpekt, oppsummert slik: Tabell 1
(erstatter nedenstående, som ikke vises riktig pt)
Tabell 1
Innhold vedr: ikke tilfredsstillende % lite tilfredsstillende % tilfredsstillende %
behov 47 35 16
innhold 75 17 8
organisering 70 24 7
omfang 5 74 21
”overindeks” 88 6 6
Undersøkelsen finner ikke statistisk samsvar mellom kvalitetsindeksen og utløst ressurs.

Noen utsagn fra PPT i dette materialet:
* Vi har skjermet spesialundervisninga. Vi gir dem stort sett det de søker om. Det er omtrent eneste måten vi kan tilføre skolene noe på.
* Jeg skriver ganske kortfattet. Hvis det blir klage eller noe, skriver jeg en fullstendig sakkyndig vurdering da.
* PPT og sakkyndige vurderinger ?-: Agurkarbeid !

Min kommentar til kurset:
Undersøkelsen tyder på at dokument-siden av PPT’s arbeid mest tjener til formallegitimering. Med papiret i boks, kan administrajonen følge undertittelen fra NOU 18 "Og ellers kan du gjøre som du vil". SV. er dessuten så kortfattet at de inneholder lite av føringer for innhold og praktisk tilrettelegging for elevene. Likevel er produksjonsprosessen for sv.dokumentene svært ressurskrevende. Undersøkelsen gir underlag for en noe saftigere debatt om formål, bruk av tid og reell effekt, både på tildelingspraksis og arbeidet i skolestua.

KLAGEVARIABLER I GSI
Påpekt at GSI 97/98 sløyfet flere variabler i del D, spesialunderv./enkeltvt, bl.a: 04 Avslag på tilrådde søknader, 05 Behandlede klager, 06 Avslag på behandlede klager, 07 Undervisningstimer pr. år tilrådd av sakkyndig instans. GSI har satset kvalitativt, men mangler veiledning og samtidsregistrering i GSI og ved SU.
Store forskjeller mellom fylker og % registrert i GSI og SU. Hvert år har ca. 20% av landets skoler en eller flere klager. Klager går igjen;. - for 64 Akershusskoler med klager i 93 fant vi at 69% hadde en eller flere klager også de neste årene. Antallet skoler med høyt klagetall (lokalt rush) synes å minske, men antall skoler med klager overhodet synes stabilt - ikke umiddelbart noen volum-reduserende effekt av styrket klagebehandling.
Fordi klager i stor grad utløses av subjektive opplevelser og tilfeldigheter er det viktig at rasjonelle faktorer og kriterier konkretiseres og kobles analytisk som grunnlag for oppklaring og mer lik vurdering av klager på alle vedtaksnivåer.
UTDANNINGSKONTORENES KLAGESTATISTIKK
Basert på SU-kontorenes årsberetninger til KUF 1995 sees det svært store variasjoner i deres presentasjonsform. Presentasjoner og årlige kommentarer viser klar kompetanseøkning, men trenger kriterier for bedret oppsett. Omtale av modell for og momenter i SU’s egen klagesaksbehandling bør komme frem. En nasjonal SU-base bør etableres, særlig når GSI krymper sin registrering på dette området.
Blant detaljer (i tab 8.2.2.1): Vi finner vi et skille mellom avvist pga. manglende tilrådingsdokument og tilbakesendt/opphevet for ny vurdering; eks: Troms 48 opphevet/retur for ny behandling.

KLAGEBEHANDLINGEN VED SUOA 1996
Fyldig referert i kompendiet. Se egen referanse 1997:3
ULIKHETER MELLOM SAKSBEHANDLERNE
Refererert i kompendiet. Se egen referanse 1997:4
PROGNOSER - ANTALL KLAGER PR. ELEV
GSI har potensiale for beregning av samsvar mellom grunnskoleressurser og klagefaktoren. Dette sees ikke utnyttet av utdanningskontorene. Prognoser kan bla. gi klageinstansen referanser for “rimelig” antall klager ut fra likeverdig ressursfordeling. I Akershus øker klager noe med fler assistenter pr. elev, fler elever pr. klasse, med fler elevtimer pr. elev og med dårlig kommuneøkonomi. Klageantall kan forutsies opptil r=.81. Forventninger til prognoser må være moderate, men kvalitativ utnytting av potensialet bør prioriteres.
ANBEFALINGER. MODELL FOR STYRKET KAGEBEHANDLING
Skisse for dette er presentert på s. 63 og 64 i kompendiet.