Hensikten er på ingen måte å legge ut en detaljert CV. Arbeidenes kvalitet og dimensjon er, med noen unntak, beskjedne. Det er likevel artig å reflektere litt over hva en har bedrevet i et langt akademisk liv. Sett litt på skråss i tilbakeblikk kan det være både selvransakende og kanskje nyttig i enkelte sammenhenger.
Det ble ofte sagt at mange gamle lektorer hadde en drøm om på sin pensjonstid å få laget noe av akademisk verdi. Den store flokk trofaste og godt utrustede skolefolk slet seg ut som "breadgetters", få hadde som pensjonister den kraft til å ta fatt som de forestilte seg i yngre år. Moderne velstand og teknikker som bla. data gjør det lettere, men samtidig er samfunnstempoet og mylderet av andres prestasjoner stort. Det er ikke lenger så unikt å lage en artikkel, en bok, en undersøkelse. Så blir kanskje livsnytelse nå oftere et valg for den trette akademiker? Ett er sikkert: Det finnes få incitamenter som kan stimulere eldre til å trekke veksler på sin rest-kompetanse.