Intro:
Som skolepsykolog/pp-leder ’68-’95 tok jeg ved en del anledninger opp de evnerikes situasjon i skolen og vs vår tjeneste. Det falt unisont på stengrunn. Min interesse skyldtes egentlig ikke noen spesiell affinitet for sektoren, mer en forbauselse, etterhvert forargrelse, over den totale indifferens fra skolens og tjenestens side. Så opplevde jeg etterhvert at ryktet gikk om at ”Schiøll på Nesodden” var den gang den eneste som andre kolleger kunne gi tips om, til fortvilte foreldre som ville vite mer om feltet. Jeg fikk noen telefoner, ikke mange. Men da pensjonstiden nærmet seg før jeg forutsatte, ble det naturlig å etterlate en artikkel på feltet. Det hører med til efterskriften at jeg ikke fikk aktive telefoner fra noen om artikkelen. Dette til tross for oppfordringen i siste setning. Det eneste jeg registrerte, var at en kompetent kollega skrev i en bisetning i Skolepsykologi at ”å gi spesialundervisning til dem, som Schiøll er inne på, er neppe veien å gå” (sitat etter hukommelse pt.). Nå foreslo jeg ikke noe generelt her, mer drøfting av prinsipp og ekstraordinær mulighet. Samlet sett falt da også dette på stengrunn innen tjenesten. Men hvordan det enn kunne ha seg, anledningen til vurdering for førtids skolestart ble gjeninnført noen få år senere, i noe vingeklippet form. I de siste 10 årene har det også slengt noen få artikler om temaet. Jeg har ikke gjort research på det. Men så langt jeg kan se, er ikke min artikkel referert eller kommentert. Vi er ikke så flinke til å linke til hverandre, i denne semi-akademiske sektor.
Exit tidlig skolestart. Fra Skolepsykologi 5/95.