Overordnet:

Overordnet:   PP-tjenestens utredning tyder på at FORNAVN  er en elev som har et spekter av vansker som kan peke i retning av nonverbale lærevansker. Disse vanskene kan være årsakene til noen av de samhandlingsproblemene han/hun har i forhold til sine medelever. Barn og unge med nonverbale lærevansker kan kortfattet beskrives slik: "De har som regel velutviklet språklig utrustning, god ordforståelse, godt ordforråd, er gode til å lytte, ofte snakkesalige, kan lese og skrive teknisk adekvat. ....De har spesifikke vansker med bl.a.: Oppfatning og bearbeiding av synsinntrykk, orienteringsevne (rom- og retningssans), berøringssans, sammensatt motorikk, generell problemløsning, forholde seg til nye situasjoner og sosial kommunikasjon / tilpasning. Skolefaglig utvikles fortrinnsvis vansker i matematikk og leseforståelse oppover i skolealder." (Eckhoff og Handorff, 2004).   Når en skal planlegge tiltak for barn med nonverbale lærevansker, må det overordnede målet være å gi dem alternative måter å forstå, tolke og være i et sosialt samspill med omgivelsene ut ifra en språklig innfallsvinkel. Barn med dette vanskebildet har et større repertoar enn de har erfaringer og forestillingsevne i forhold til, og det kan derfor være vanskelig å forstå deres umodenhet i sosial sammenheng. I alt arbeid videre blir det viktig at skolen tar utgangspunkt i det FORNAVN  har forutsetning for å mestre ut fra sine evner. Som tidligere nevnt kan det være lett å overvurdere henne/han ut fra et godt dagligspråk. Et viktig prinsipp i alt arbeid med FORNAVN  kan derfor være å arbeide i tråd med Vygotskys "nærmeste utviklingssone".     Tiltak knyttet til vansker forenlig med ikke-verbale lærevansker:   •         Bruk muntlig trinnvis forklaringer - bruk av mye verbal støtte. •         Bruk verbale strategier, selvinstruksjoner, tenke høyt, reflektere og forutsi følelser. Sette ord på gjenstander og beskrive høyt det man holder på med. •         Gi eleven trinn for trinn muntlige detaljerte instruksjoner, oppskrifter. •         Del opp en rutinesituasjon i forståelige og oversiktlige trinn.     FORNAVN s sterkeste område/kanal er den verbale/auditive, noe som betyr at HANHUN  bør få sin opplæring over øret/verbalt. Etter hvert som HANHUN  leser godt nok, vil hun/han mest sannsynlig også kunne tilegne seg mye kunnskap også ved å lese selv.   All undervisning bør ledsages av tydelige verbale forklaringer, og særlig er dette viktig for FORNAVN  dersom undervisningen foregår på tavlen, ved bruk av visuelle virkemidler etc. HANHUN  er avhengig av å få stoff presentert verbalt.   Jo eldre FORNAVN  blir, desto viktigere blir velbalspråket som kompenserende virkemiddel for henne/ham. Eksempelvis kan man ved problemløsning skrive ned trinn for trinn i regelform hvordan HANHUN  kan gå fram.   I arbeidet med FORNAVN  videre er det viktig at samtlige lærere som har henne/ham i de teoretiske fagene, sjekker ut at FORNAVN  har forstått det HANHUN  leser. Dette er viktig fordi det har vist seg at elever med nonverbale lærevansker, etter som de kommer høyere opp i klassetrinnene, ofte i økende grad opplever å streve med innholdsforståelsen, til tross for gode avkodingsferdigheter.   Barn med nonverbale lærevansker har ofte svakt utviklede problemløsningsferdigheter og organiseringsvansker. De profitterer derfor best på en systematisk undervisningsmetodikk der hvert steg gis i riktig sekvens. Reglene kan gjerne skrives ned slik at FORNAVN  kan benytte dem igjen senere. En god regel er at det skal være mulig å kunne forklare et begrep eller en prosedyre for FORNAVN  på en konkret måte, slik at HANHUN   forstår ihvertfall noe av det. Dersom det ikke lar seg gjøre, vil det sannsynligvis ikke gi mening for ham/henne. Et godt eksempel er tid. Det er ikke mulig å forklare dette konkret. I stedet må man relatere det til erfaringer man gjør sammen.   Barn med nonverbale lærevansker ser generelt ut til å profittere på undervisning som er langsom, repeterende og konkret.   Etter hvert når FORNAVN  starter med flere fag som stiller krav til visuospatial organiseringsevne, og/eller ikkespråklig problemløsning, må skolen også her foreta en tilpasning.   Dersom man trenger en motiverende faktor for skolearbeid eller annet som det er viktig at FORNAVN  øver på, men kanskje ikke er så motivert for å gjøre eller selv ser hensikten med på kort sikt, kan man godt benytte belønningssystemer/tegnøkonomisering.   Sosiale ferdigheter: Barn med nonverbale lærevansker: oppfatter ikke alltid betydningen av egen atferd og heller ikke andres, og FORNAVN  vil derfor mulig trenge hjelp av voksne til å sette ord på handlingsforløp og trekke ut de sentrale aspektene, eksempelvis der hun/han havner i konflikter/vanskelige situasjoner. Dette blir ikke mindre viktig i årene som kommer og kravene til sosial kompetanse øker.   Barn med nonverbale lærevansker: har ofte vansker med å tolke andre barns ikke-verbale signaler som gester, mimikk, kroppsspråk, tone