GENERELT:

GENERELT:   Motivasjon er et nøkkelbegrep i språksammenheng.  Det vil si at FORNAVN  må få oppleve nytten av å bruke språket. Temaer som HANHUN  er interessert i, er et godt utgangspunkt.   Å gripe mulighetene som byr seg for språk i funksjonelle og naturlige situasjoner hvor eleven er trygg og trives, er også viktig. Jo mer naturlig kommunikasjonssituasjonen er, desto mer sannsynlig er det at FORNAVN  kan overføre erfaringen fra denne situasjonen til andre lignende situasjoner senere.   Et annet viktig prinsipp er at den voksne forsterker FORNAVN s respons i kommunikasjonen gjennom å lytte interessert og aktivt til det HANHUN  sier. Tenk igjennom om språksamhandlingen gir mulighet for utdyping og refleksjon omkring det HANHUN  formidler.   De voksne må sikre seg FORNAVN s oppmerksomhet i samhandling, enten via blikkontakt eller ved felles fokus på aktiviteten, før instruksjon eller lignende blir gitt.   Et annet generelt prinsipp er at de voksne i miljøet omkring FORNAVN  samarbeider om hvordan de skal møte han/henne i kommunikasjonssituasjonen.  De bør stille seg følgende spørsmål : Hvordan bruker vi språket i samhandlingen?  Bruker vi for mange ord i en setning? Bruker vi for komplisert språk/setningsoppbygging? Stiller vi flere spørsmål til FORNAVN  på en gang? Er kommunikasjonen med ham/henne preget av enveiskommunikasjon, der de voksne spør og FORNAVN  svarer, eller er den preget av en toveiskommunikasjon, hvor HANHUN  deltar aktivt i samtalen?     TILTAK I FORHOLD TIL VANSKER MED MINNET :   Kortidsminne: Å bidra til et større begrepsapparat eller utvidet ordforståelse hos FORNAVN , kan hjelpe han/henne til å fastholde og bearbeide kjente ord. Gjennom å øke lageret av informasjon og viten (uten "indre leksikon"), kan impulser utenfra (talt språk) tolkes lettere, noe som påvirker eller letter arbeidet i korttidsminnet.  Jo større lager av informasjon og viten, jo raskere bearbeidelse av talt språk.   Setningsminne: Når det gjelder arbeid med setningsminne, viser Frost (2003) til ulike støttestrategier som kan være til hjelp for elever med språkvansker. Strategiene går ut på at det er enklere å huske en setning som er samlet i enheter (eks. "over hustaket" eller "i en liten kano"), fordi denne form for organisering nedsetter antall segmenter som skal huskes.  Læreren gjentar setningen for FORNAVN , og eventuelt samtaler med ham/henne om situasjonen som setningen beskriver. Læreren kan støtte den grammatiske organiseringen ved å gjenta med trykk på strukturene, eller med pause imellom dem.  Læreren kan ta i bruk papairlapper på bordet som representerer de grammatiske enhetene i setningen.   TILTAK RETTET MOT ØKT ORDFORRÅD   Sematisk assosiative nettverk:  Snakk om ord, nye eller ukjente ord og begreper, og bygg opp det sematiske assosiative nettverket forbundet med disse ordene gjennom å visualisere / tegne kart / nettverk som viser til ulike forbindelser og relasjoner ord kan stå i. Her er det viktig å påpeke det individuelle aspektet som er gjeldende, det at vi ofte får ulike assosiasjoner til ett og samme begrep. Poenget med nettverk er å skape mer "kjøtt på ordet", slik at informasjonen og viten om ordet styrkes og brer om seg, og at ordet / begrepet får flere "knagger å henge på".   Systematisk kartlegginger av begreper: I arbeidet med å utvide begrepsapparatet til FORNAVN , er det helt avgjørende at man går systematisk til verks. For det første er det vesentlig å skaffe seg en oversikt over hvilke begreper HANHUN  synes å mangle. For det andre bidrar en systematisk tilnærming til arbeidet med ordforrådet til at lærerne får en oversikt over ord og begreper som ikke mestres, mestres og skal mestres. Dermed unngår man å famle i blinde i forhold til hvor man skal starte og fortsette. I denne sammenheng kan Sol Lysters bok om "Språkrelaterte lærevansker hos barn og ungdom - Kartlegging og tiltak" (1974) anbefales som et utgangspunkt for arbeidet med begreper og ordforråd. Det kan være hensiktsmessig å starte med blant annet preposisjoner, substantiv og verb, for deretter å gå videre med kategorier, overbegreper og underbegreper.   Begrepskartlegging fra innerst til ytterst: En annen måte å systematisk kartlegge begrepsnivået på er å analysere FORNAVN s ordkunnskap fra innerst til ytterst. Innerst kan være det som handler om FORNAVN  selv: F.eks. kroppen og interesser. Deretter kan man tenke seg en tilnærming av vanskelige og /eller ukjente ord og begreper ved å utvide sfæren som skal utforskes til å gjelde målområder for begrepsbygging til temaer som hjemmet, skolen, trafikken, sport, bydelen osv.     ARBEID MED BEGREPER I KLASSEN   Flipover: Det anbefales at klasserommene har en flipover, hvor nye og vanskelige ord / begreper kan skrives opp i løpet av uken. Hver fredag kan ordene samles på et ark til elevene, der utfordringen kan være å sette disse inn i en meningsfull sammenheng/setning. Det er viktig at læreren lærer elevene "å sette ord på dagsorden", gjennom å