PMTO etterundersøkelse

PMTO etterundersøkelse PMTO er et tidlig-intervensjons rådgivingstilbud til foresatte for elever med atferdsvansker. Det omfatter 1-5 samtaler gitt av tiltakskvalifisert personell i helse, kommunepsykologi eller PPT. Antall kvalifiserte PPT-fagpersoner og bruk av PPTtid i Norge er ikke kjent.   Mats Johansen ved Lørenskog PPT har 2010 utført en empirisk analyse (1,2) av utbytte for deltakerne i et større arbeid fra Atferdssenteret (3). PPTmetri anbefaler lesning av disse, og gir her bare noen empirisk orienterte kommentarer:   Masteravhandlingen fremstår som en sjelden etterundersøkelse av PPT-ansatt re tiltak der PPT er involvert. Fremstillingen holder høy akademisk kvalitet. Ikke minst finner Red. at tolkningene er edruelige i forhold til at utbyttet fremstår som beskjedent. Derved blir de en ”motmelding” til tabloide effektmeldinger som ofte skjemmer forskning. Avhandlingen er da  en faglig-etisk veiviser for etterundersøkelser i PPTs felt, der små effekter bør håndteres både med respekt og varsomhet. Red. mener det er nærliggende å sammenligne ”evidensnivået” for PMTO med tilsvarende for bruk av visse testbaserte ”indekser”. Og da kommer det ikke så galt ut?   Deltakere i hovedundersøkelsen (3) var 216 familier trukket fra alle landets 5 helseregioner, fordelt 108-108 på tilbuds- og kontrollgruppe. Her var ca. 7 av totalt 75 (9.3%) PMTO-rådgivere fra PPT. PPTs involvering er således beskjeden.   Det er alltid spennende å iaktta hvorledes kontrollgrupper og ”Hawthorne effect” håndteres i slike før- etter- undersøkelser. I hovedundersøkelsen fikk kontrollgruppen mindre oppmerksomhet i tid, og hva de mottok (dvs. ikke PMTO) sees ikke omtalt. Siden tilbudsgruppen bare fikk 1-5 samtaler, M=5,4 timer, kan en knapt vente stor effekt, og prosjektet har da mest, og verdifull, metodisk/prinsipiell interesse. Det vises til at effekt må forventes atskillig klarere for det utvidede alternativ ”PMTO-behandling”, men her foreligger ikke studier. PPT gis vanligvis ikke rammer og mandat for andel i ”behandling”.   Red. finner ikke treff på ”spesialundervisning” i rapportene. Dvs. at slikt tilbud ikke er registrert for barna i deltakende familier. Skolene satser via enkeltvedtak betydelig på dette også i sos-em-sektoren. Kontroll for slik variabel er en mangel i prosjektet, som vel er familierettet, men omfatter variabler for barneatferd. Ennå viktigere er behovet for tverrfaglig tilbudskontakt i tjenesteterrenget. Det bør ivaretas ved naturlig kommunal vurdering av cost-benefit for programmer som PMTO/TIBIR.  Avhandlingens metodikk synes godt egnet til etterundersøkelse av spes.ped. tiltak i sos-emsektoren, f.eks virkning over år av ”tiltak” anbefalt av PPT i sakkyndig utredning. Men til det kreves spesielle ressurser. 9.5.11 uttaler seniorrådgiver Petter Haagensen i Utdanningsdirektoratet til Dagbladet at ”tradisjonen for effektmåling av tiltak i skolene er ny, og at de hele tiden jobber for å bli bedre.” Mon det?   Johansen, Mats: ”Hvordan er ulike variabler ved familien, foreldrene og barnet relatert til familiers utbytte av PMTO-rådgivning?” Sammendrag http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=108923Død, erstattes av >> https://www.duo.uio.no/handle/10852/30548 Fulltekst pdf http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=108923&fid=63400Død, erstattes av https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30548/Masteroppgave_Mats_Johansen.pdf?sequence=2&isAllowed=y Kjøbli, J. og Ogden, T. (2010). A randomized effectiveness trial of Brief Parent Training in primary care settings. Oslo: The Norwegian Center for Child Behavioral Development, Unirand, University of Oslo. Link legges ut her når publikasjonen er klarert.