Tiltakspakke 6 Matematiske begreper, ordlister
Tiltakspakke 6 Matematiske begreper, ordlister
Matematiske begreper og / eller ordlister
Hovedmålsetninger for innlæring av matematiske begreper/ordliste
- Tidlig intervensjon og stimulering av vokabular spesielt relatert til matematikkfaget.
Beskrivelse av matematiske begreper/ordliste
Tilegnelse av språket er en forutsetning for matematisk forståelse. Manglende begreper kan gi lærevansker og eventuelt påfølgende matematikkvansker. Det og tidlig fokusere på begreper som er viktige i matematikkfaget eksempelvis med en ordliste, kan forebygge matematikkvansker og gi større forståelse for faget i skolealder. Her vektlegges språkets store betydning for innlæring i skolen.
Praktisk gjennomføring av matematiske begreper/ordliste
Matematikkordlisten består av fire områder;
a) Benevninger
b) Sammenligningsord (hvordan – se B1) og ord som ofte benyttes i kombinasjon med sammenligningsord (se B2)
c) Preposisjoner (hvor)
d) Tidsord (når)
Det anbefales at disse begrepene blir presentert i førskolealder og at man systematisk og konkret jobber med disse begrepene slik at barna forstår dem før de skal begynne på skolen. Ordlisten ser ut som følger:
A. Benevninger
Benevninger; for eksempel farge, form, størrelse og utseende.
B. Sammenligningsord (hvordan)
|
STØRRELSE |
Stor Liten |
Større Mindre |
Størst Minst |
|
ANTALL |
Mange Få |
Flere Færre |
Flest Færrest |
|
KVANTITET (VOLUM) |
Mye Lite |
Mer Mindre |
Mest Minst |
|
MASSE (VEKT) |
Tung Lett |
Tyngre Lettere |
Tyngst Lettest |
|
LENGDE |
Lang Kort |
Lengre Kortere |
Lengst Kortest |
|
HØYDE |
Høy Lav |
Høyere Lavere |
Høyest Lavest |
|
BREDDE |
Bred Smal |
Bredere Smalere |
Bredest Smalest |
|
TYKKELSE |
Tynn Tykk |
Tynnere Tykkere |
Tynnest Tykkest |
|
ALDER |
Gammel Ung |
Eldre Yngre |
Eldst Yngst |
|
PRIS |
Dyr Billig |
Dyrere Billigere |
Dyrest Billigst |
B2. Ord som ofte benyttes i kombinasjon med sammenligningsord
|
Alt |
Halvparten så mye |
Kvart |
|
|
Dobbelt |
Dobbelt så mye |
||
|
Ingen |
Ingenting |
Litt |
Mye |
|
Noen |
Noen ting |
Nesten |
Omtrent |
|
Litt mer enn |
Litt mindre enn |
Resten |
|
|
Ulike |
Like |
Full |
Tom |
C. Preposisjoner (hvor)
|
I |
Foran |
Utenfor |
|
|
På |
Ovenpå |
Bak |
Innenfor |
|
Over |
Øverst |
Ved siden av |
Ovenfor |
|
Under |
Underst |
Mellom |
|
|
Først |
I begynnelsen |
Høyest oppe |
|
|
Sist |
Til slutt |
Lengst nede |
|
|
Før |
I midten |
Nærme |
|
|
Etter |
Midt på |
Nærmest |
|
|
Opp |
Oppover |
Fram / Framover |
Til venstre |
|
Ned |
Nedover |
Bak / Bakover |
Til høyre |
D. Tidsord (når)
|
Nå |
I dag |
I går |
Snart |
|
Da |
I morgen |
I forrigårs |
Nettopp |
|
Før |
I overmorgen |
I fjor |
Siden |
|
Alltid |
Stadig |
Om en stund |
Straks |
|
Aldri |
Sjelden |
For en stund siden |
|
|
Ofte |
I blant |
Lenge siden |
|
|
Oftest |
Innimellom |
Hver (annenhver) dag |
Aktuelt materiell
- Bruk av tankekart, ordplakat, flip-over
- Bilder, konkreter og formingsmateriell
- La barn få være med på kjøkkenet og måle opp/se ulike i begreper i praksis
Hva kan foresatte evt. bidra med i forhold til matematiske begreper
Foresatte kan ha ordlisten hjemme og være oppmerksom på å benytte og forklare ordene i hverdagen. Ta med barnet i situasjoner som matlaging hvor begrepene blir benyttet i praksis.
Stimulere til at barnet sammen med voksne forteller om hendelser som har skjedd / skal skje hvor man eksempelvis øver på TIDSORD.
Henvisninger
- Gudrun Malmer: ”Bra matematikk for alle” (2002).